Hva slags funksjoner bør en barnehage ha? Hva bør familier være oppmerksomme på når de velger barnehage til barna?
3 - 6 år er den viktigste perioden for barns mentale, emosjonelle og sosiale utvikling. For det første må barn sosialisere og være sammen med andre barn som et trekk ved deres utvikling. Barnehagen møter barnas behov for å dele, være sammen, handle sammen og leke. Å være sammen med jevnaldrende med like ferdigheter og mentale kapasiteter gjør det mulig for barn å lære ved å erfare og er effektivt i å lære sosial deling. Av denne grunn må barnehager og barnehager implementere et program som støtter barns fysiske, mentale, emosjonelle, sosiale og språklige utvikling og tilby dette programmet under hensiktsmessige forhold. Det bør utarbeides et program som støtter alle utviklingsområder til barn, og dette programmet bør utarbeides med et innhold som gjør det mulig for barn å følge det med glede og interesse. Det er viktig å tilby ulike aktiviteter for å utvikle barnas eksisterende interesser og evner. Barn skal ha det gøy, lære og finne nye interesser. Mens de lærer, er det også viktig for dem å tilegne seg ferdigheter som å handle sammen, ta beslutninger med gruppen, ta vendinger, uttrykke seg i gruppen, uttrykke sine behov, lære de fastsatte reglene og overholde disse reglene og grensene, som er grunnlaget for deres utdanningsliv. Det er mulig for barn å lære de nødvendige begrepene (farge, form, tall osv.), manuelle ferdigheter og sosiale ferdigheter i samsvar med deres alder, i barnehagemiljøet i stedet for hjemme. I barnehagen læres all denne kunnskapen og ferdighetene i en bestemt rekkefølge. Erfaringen og opplæringen til barnehagepersonalet er også svært viktig under gjennomføringen av programmet. Tilstedeværelsen av en fast pedagog eller en psykolog med erfaring i barns utvikling i barnehagen bør være den første betingelsen ved valg av barnehage. Det er av stor betydning å kunne følge barnas ferdigheter og utvikling og å varsle familien ved et eventuelt problem. Fordi noen mulige problemer kan løses raskt når de oppdages i tidlig alder, ellers kan de bli til andre vanskeligheter som varer i mange år og påvirker barnets utdanningsliv og sosiale liv. eh. I tillegg kan hvert barn oppleve noen problemer fra tid til annen, og disse problemene kommer til uttrykk på forskjellige måter. Det krever ekspertise og erfaring å observere disse symptomene og endringene nøye hos barn og oppdage at de er tegn på et annet problem. Det er også viktig for familier å bli veiledet og støttet når det gjelder barnas utdanning og utvikling og hensiktsmessige disiplineringsmetoder. Av denne grunn er det av stor betydning at barnehagepersonalet er pedagogisk utdannet. Renslighet og fysisk miljø er trekk som foreldre tar hensyn til og ikke har problemer med å legge merke til. Det som må vurderes her er hvordan det fysiske miljøet er tilrettelagt. For eksempel, hvor befinner barna seg under hvilken aktivitet? Er disse miljøene egnet for at aktiviteten skal foregå komfortabelt? (det å ha et teppe på gulvet der det males kan for eksempel ikke passe både for barnas komfort og hygiene) Hvor beskyttet er trappen? Er hagen og dens lekemateriell tilgjengelig for alle barn og er de tilstrekkelig i forhold til antall barn? Finnes det en rekke leker? Hvilke materialer brukes? Er fargestoffene etc. skadelige hvis barn putter dem i munnen? Blir det faktisk brukt leker og annet undervisningsmateriell? Antall ansatte som har omsorg for barn i frileketider og hagetimer er også viktig. Fordi barn blir mer aktive på åpne plasser og muligheten for å bli skadet øker. Av denne grunn er det viktig å supplere antallet lærere og lærere som normalt er tilstede i hagetimer og aktive spill.
En annen svært viktig sak er klassestørrelsen. Førskoleklasser bør være rundt 10-12 for 3 åringer. En lærer er ikke nok for et større antall barn. Dette tallet kan være litt høyere i aldersgruppene 4 og 5 år. Men siden det vil være vanskelig å sikre at barn har det bra i overfylte miljøer som barneskoleklasserom, vil det uunngåelig bli forsøkt påført en strengere disiplin, som vil komme i konflikt med komforten og oppmerksomheten som barn trenger.
Hva lærer barnehagen barnet? Hva slags bidrag vil det gi til ditt fremtidige akademiske og sosiale liv?
Barnehage � Det er den første virkelige sosiale opplevelsen i barnets liv. Det er det første miljøet hvor barnet beveger seg bort fra et miljø der det er sentrum og får all oppmerksomhet, deler oppmerksomhet og kjærlighet, beveger seg i en gruppe på en ryddig måte, lærer å vente og være tålmodig, og får støtte til å møtes. alle hans behov. Ved å gå i barnehagen lærer barnet først orden. Han står opp til samme tid hver dag og går til skolen i samme rekkefølge. Dette gir også orden i hjemmelivet. Han lærer å legge seg til et bestemt tidspunkt og spise frokost regelmessig. De har regelmessige og konstante vennskap. Han begynner å lete etter vennene sine og bli ønsket av dem. Vennskap og det de deler med vennene sine har blitt viktig. Bortsett fra foreldrene, begynner læreren og vennene hans på skolen å bli viktige i livet hans. Lærer å etablere og opprettholde relasjoner med andre mennesker. Han trenger kanskje ikke løse problemer som oppstår hjemme, men hvis han ikke kan nærme seg dem på riktig måte hjemme, for eksempel når han trenger å dele lekene sine, kan han bli skuffet og på denne måten lærer han å løse problemer over tid . Sosiale begreper som aksept og aksept begynner å utvikle seg og få betydning. Han/hun får muligheten til å lære ved å leve og prøve. All slags kunnskap undervises i samspill med gruppen, og et undervisningsopplegg som appellerer til barns mange sanser iverksettes i størst mulig grad. Av denne grunn får barnet et rikt læringsmiljø som er mer permanent og gir mulighet for resonnement, sammenlignet med den usystematiske og enkle informasjonen som læres hjemme. Denne typen læring skaper et konstant ønske og behov for læring hos barnet.
Den virkelige viktigheten av å få all denne kunnskapen og erfaringen før fylte 6 år er at disse årene er svært viktig for barnets mentale og følelsesmessige utvikling. Informasjonen som innhentes i denne perioden er både lett å lære og permanent, og er viktig for å utvikle læringsvaner. Det er kjent at barn som går i barnehage er mye mer tilpasningsdyktige og lykkes i grunnskolen enn de som ikke gjør det. I tillegg er barn som har fått førskoleopplæring mye heldigere når det gjelder sosial tilpasning og vennskapsutvikling. En annen viktighet med førskoleopplæring er å overvåke utviklingen til barn. Fordi foreldre er bevisste på barnas utviklingsområder. De har kanskje ikke kunnskapen og ferdighetene til å følge den nøye. I tillegg kan hvert barn oppleve problemer på enkelte områder av utviklingen, og det kan gi ledetråder om noen problemer de kan oppleve i senere aldre. Den beste måten å gjenkjenne disse symptomene og bestemme hva som er den mest hensiktsmessige intervensjonen er å følge barnet regelmessig i et strukturert miljø som for eksempel en barnehage.
Hvordan bør familier behandle barn som starte i barnehage?
Å starte barnehage er et veldig viktig første skritt for både familien og barnet. Familier opplever mange bekymringer. Foreldre er spesielt bekymret for barn som er altfor avhengige av mødre og som ikke har blitt opplært i regler eller gitt ansvar hjemme. Fordi disse barna generelt har flere tilpasningsproblemer. Barn bør oppmuntres til å møte sine egne behov fra det tidspunkt ferdighetene deres begynner å utvikle seg. I tillegg bør regler læres om spørsmål som spising, søvn, rengjøring, etc. Fra og med 2-årsalderen bør barnet gradvis informeres om hvor og hvordan det skal oppføre seg. Han/hun må begynne å lære forskjellen mellom ønsket atferd og uønsket atferd. Konsistens er viktig her. Å alltid få positiv oppmerksomhet mot ønsket atferd vil oppmuntre barnet til å oppføre seg på denne måten. Hans/hennes ønsker må oppfylles innenfor rimelighetens grenser, og han/hun må vite at noen av hans/hennes ønsker ikke kan oppfylles. Ellers vil barnet forvente at foreldrenes holdning møter ethvert krav i hvert miljø de går inn i, og vil til slutt bli skuffet og ikke ønske å gå i barnehage.Et barn som har fått selvstendighet i stedet for et avhengighetsforhold vil ikke ha mye av et problem med å starte barnehage.
Det er hensiktsmessig at foreldre velger barnehagen barnet skal gå i uten barnet og tar barnet etter å ha tatt avgjørelsen. For når avgjørelsen tas om å velge barn kan kriterier som ikke er viktige for oss være viktige for barna, og det kan være en forpliktelse til å velge et hjem som er lite egnet fordi barnet vårt ønsker det. Vi kan også bli påvirket av dette.
Når vi bestemmer oss for riktig hjem for barnet, Det skal sies at han fra nå av vil gå på en skole hvor han kan spille spill, få venner og skaffe seg ny informasjon, og en dag skal han bare besøke. Det kan være gunstig for besøkstiden å være en morsom aktivitetstid for barn. Etter å ha besøkt hele barnehagen og introdusert egen lærer, kan barnehagefunksjonæren gi barnet informasjon om barnehagen. Du bør returnere den første dagen uten å bli for lenge. Det er spesielt hensiktsmessig for 3 år gamle barn å ikke oppholde seg i barnehagen mer enn 1-2 timer om dagen den første uken. I den andre uken kan den økes til 3-4 timer. Om mulig er det mer hensiktsmessig at barnet går i barnehage på halvtid gjennom hele semesteret, eller i hvert fall i 2 måneder. Fordi heldagsprogrammet kan være for intenst for 3 år gamle barn på grunn av deres mangel på psykologisk modning.
Stille barnet for mange spørsmål når det akkurat har begynt ut, roser barnehagen for mye, er for opptatt av hva han spiser, ofte å gå i barnehagen og passe på den kan forstyrre barnets harmoni. Du bør få informasjon om barnet fra barnehagefunksjonæren når barnet ditt ikke er hos deg. I stedet for å overvelde barnet med spørsmål, kan du lytte til ham/henne hvis han/hun forteller noe og uttrykke hvor mye du setter pris på ham/henne og hvor stolt du er av ham/henne for å begynne på skolen.
Selv når alt ser ut til å gå bra, kan barnet ditt plutselig en dag si at han/hun ikke vil gå i barnehagen lenger. . Du bør prøve å forstå hva problemet hans er uten å få panikk. For barn som ikke ønsker å gå i barnehagen er vanligvis ikke et problem i barnehagen. Mange årsaker, som at det kommer et nytt søsken, problemer med mor eller uro i hjemmet, kan gjøre at barnet sier at det ikke vil i barnehagen. I dette tilfellet bør du kontakte ekspertene i barnehagen og få hjelp av dem.
Er oppførsel som å være redd for å gå i barnehagen, gråte eller til og med være kvalm i morgenen normalt? Hvilken holdning bør foreldre ha i møte med slik oppførsel?
Et barn over 3 år forventes å ha den psykologiske modenheten som er nødvendig for å gå i barnehage. Noen barn kan imidlertid ha problemer med å skille seg fra mødrene sine og kan derfor være ekstremt motstandsdyktige mot å gå i barnehage. Selv denne motstanden er ekstrem nettverk
Les: 0
