Kommunikasjon kan defineres som utveksling av informasjon mellom to systemer, uavhengig av deres kvaliteter. Det viktigste poenget her er at informasjonsoverføring i kommunikasjon er toveis. Hvis informasjonsoverføring er enveis kalles det informasjon, og hvis det er toveis kalles det kommunikasjon. Derfor kan ikke enhver samtale mellom individer defineres som kommunikasjon. Foreldre som gir bestemte ordre til barna sine, lærere som gir bestemte ordre til elevene sine og ikke tar hensyn til reaksjonene til den andre parten, det vil si deres barn eller elever, kan ikke betraktes som kommunikasjon. Foreldre eller lærere tror ofte at de kommuniserer med unge mennesker. Men når unge mennesker snakker, lytter de faktisk ikke til den unge personen med mange kommunikasjonshindringer som advarsler, forslag, påminnelser og dømmekraft. I dette tilfellet føler den unge seg uhørt, ikke forstått og ikke ivaretatt og avbryter kommunikasjonen
Så hva skal vi gjøre mens vi lytter til den unge?
Vi bør lytte stille, og med denne oppførselen må vi vise at vi aksepterer den. Stillhet kan brukes som et kraftig ikke-verbal budskap for å få den andre personen til å føle at vi aksepterer dem og oppmuntre dem til å dele mer med oss. Hvis det er vi som alltid snakker, vil vi begrense friheten til den unge personen foran oss til å uttrykke sine følelser. Den passive lyttingen vi snakker om her skal selvsagt ikke brukes gjennom hele kommunikasjonen, men med visse intervaller til den unge kan uttrykke seg fullt ut. Det neste trinnet er den aktive lyttemetoden, som viser at vi aksepterer den andre personen og hjelper oss å forstå ham. Det er ikke rom for vurdering og analyse i denne metoden. Aktiv lytting brukes til å formidle tilbake til den unge personen foran oss hva han sa eller ønsket å si, med våre egne ord. Trikset med denne metoden er å sette oss inn i den unge personens sted og spørre: "Hvordan ville jeg følt det hvis det var meg?" og reflektere følelsene som den unge personen uttrykker ved å navngi dem. Så: Jeg forstår ikke fysikktimen i det hele tatt... (Hva føler den unge personen? Vanskelighetsgrad) Vårt svar: Fysikktimen er vanskelig for deg... Vi navnga følelsen den unge personen uttrykker, uten å dømme, gi råd eller kritisere, bare ta hensyn til hans erfaringer.
Hva bør vi gjøre for å være en god lytter?
Først av alt må vi fysisk lytte til den andre personen. Vi må tro at vi er klare for dette. Hvem av oss vil gjerne forklare noe til en person som ser på avisen i hånden, arkiverer neglene eller skynder seg å lage middag? Først av alt, hvis personen vi snakker med er et barn eller pre-ungdom, bør vi gå ned til høyden hans og få øyekontakt. Når vi er ansikt til ansikt, mottar vi meldinger fra ansiktsuttrykk like mye som fra det som blir sagt. Det lar oss oppfatte mange ikke-verbale meldinger som tåkete øyne, rødhet i ansiktet og avvendte øyne. På denne måten blir vi informert om budskapet som er ment å formidles av det som blir sagt. Hva slags kommunikasjonsbarrierer bruker vi når vi lytter til den unge?
Gi råd: Ikke gjør dette, gjør det...
Tilbyr løsninger: Ikke gjør det slik, gjør det slik.
Veiledning: Sett deg ned og studer i stedet for å bli opprørt.
p>
Ikke døm: Du tar alltid den enkle veien ut uansett.
Kritikk: Du oppfører deg som et barn.
Undernavn: Idiot, dum! Stille spørsmål: Hvorfor, hvorfor? Undersøk: Hva sa han til deg? Undersøk: Hvem av dere sa det først?
Jeg vet hvorfor du gjorde det.
Analyser: Faktisk er problemet ditt annerledes...
Teskin: Ikke bry deg, ikke bry deg.
Til å trøste: Det vil bli bedre, kjære, ikke bekymre deg , det går over, ikke vær trist.
Endring av emne: La oss snakke om andre ting. Kommunikasjonsbarrierer som vi ubevisst bruker, som: Mangel på forståelse, defensivitet, å føle seg urettferdig, tenke at problemet faktisk er uviktig og absurd, bli sint, vise motstand, opprør, hjelpeløshet, sinne osv. Vi får folk til å oppleve følelser.
Men den unge trenger å bli lyttet til og føle seg akseptert i stedet for de mange kommunikasjonshindringene vi har listet opp ovenfor. Selv om du bare lytter stille uten å tilby noen løsninger, vil du lykkes fordi du vil forårsake en viss utflod hos den unge. Da, med aktiv lytting, først når du reflekterer informasjonen du får fra ham/henne i en enklere form, formidles budskapet «Jeg blir lyttet til, jeg er akseptert». Du gir den til den unge. Mens du snakker, gir du ham også muligheten til å finne løsningen på problemet på egen hånd. Det vil ikke være vanskelig å kommunisere med en ung person som vet at han blir forstått, akseptert og elsket betingelsesløst. Derfor vil problemer løses enkelt uten å bli til kamp, opprør eller fortvilelse.
Les: 0
