A. GENERELL INFORMASJON Når det gjelder brystsykdommer, gjelder det begge kjønn, selv om det ser ut til å bare ses hos kvinner. Brystvev, som er en passiv kjertel hos menn, er aktivt hos kvinner. Strukturen til brystet endres hele tiden. Hos kvinner fortsetter endringene som blir tydelige med puberteten til etter overgangsalderen. Det er mange faktorer som påvirker brystets struktur og funksjon, som alder, graviditet, menstruasjon, hormonmedisiner og amming. Derfor bør alle disse tas i betraktning ved vurdering av brystsykdommer. B. SYMPTOMER PÅ BRYSTSYKDOMMER Det viktigste symptomet på brystsykdommer er endringene som har skjedd de siste ukene eller månedene. For å merke dette er det nødvendig med regelmessig selvundersøkelse av brystene. Bare på denne måten kan nye endringer merkes. Disse funnene er: – Palpabel masseknute – Utflod fra brystvorten – Rødhet i brystet – Smerter i brystet – Kollaps av brystvorten – Endring i brysthuden (herding, appelsinskall) – Hevelse i armhulen C. UNDERSØKELSE OG TIDLIG DIAGNOSE Enhver brystklage er brystkreft, men hver klage bør vurderes nøye. Tidlig diagnose av brystsykdommer er veldig enkelt med regelmessig og nøye undersøkelse og oppfølging. Egenundersøkelse bør utføres minst en gang i uken. Hvis det er den minste tvil, bør lege oppsøkes. En legesjekk anbefales en gang i året for pasienter som ikke har noen plager. I tillegg til legeundersøkelse brukes bildediagnostikk som ultralyd, mammografi og MR for å stille en diagnose. Rutinemessige årlige mammografikontroller anbefales for pasienter over 40 år. Legen må bestemme hvilken test som vil bli forespurt og når. Pasienter tror noen ganger at det er nok å bare ta en MR, og at dette er det beste. I virkeligheten erstatter ingen av dem den andre, de er komplementære metoder. Pasienter med en familiehistorie med brystkreft er i høyrisikogruppen. Screening bør starte i tidligere alder og gjøres oftere. I noen spesielle tilfeller foretas risikovurdering med DNA-tester for brystkreft. D. GUNNEDE SYKDOMMER I BRYSTET OG DERES BEHANDLINGER 1. Brystcyster: Det er den vanligste tilstanden. Brystcyster er ikke brystkreft og øker ikke risikoen for brystkreft. Men siden det tar opp plass i brystet, kan det føre til sen oppdagelse av brystkreft under undersøkelse. Det finnes ingen spesifikk behandling for cyster. Den vanligste plagen er brystsmerter. Cyster som er veldig store kan dreneres med en nål. På denne måten tas prøven og smertene reduseres. Noen ganger kan cyster bli infisert og abscess. I dette tilfellet kreves både antibiotikabehandling og drenering av abscessen. Når smerter oppstår i flere og små cyster, anbefales bruk av smertestillende og tettsittende BH. 2. Fibroadenom: Dette er godartede strukturer i brystet. Det kan være mer enn én. Hvis den er liten, kan den følges opp etter at diagnosen er bekreftet ved nålebiopsi. Det trenger ikke alltid å fjernes kirurgisk. Hvis det er estetisk bekymring i brystet eller det er tvil om diagnosen, kan massen fjernes ved kirurgi. 3. Mastitt: Det betyr brystinfeksjon. Det er rødhet og smerte sammen med hevelse i brystet. Antibiotisk behandling må definitivt startes. Hvis pasienten ammer, bør ammingen stoppes, men melken skal være fullstendig utpresset og hellet ut. E. BRYSTKREFT OG BEHANDLING AV DEN Brystkreft er et veldig generelt begrep. Det finnes mange undertyper av brystkreft. Derfor er det ingen enkelt alternativ eller metode i brystkreftbehandling. Imidlertid har kirurgisk teknikk endret seg betydelig de siste årene. Blant kirurgiske alternativer foretrekkes nå brystbevarende kirurgi. Med tillegg av å utvikle strålebehandling (strålebehandling) og kjemoterapi (medikamentell terapi), Svært vellykkede resultater oppnås. På denne måten er det ikke nødvendig å fjerne hele brystet. Igjen, ved å studere vaktpostknuten, er det ikke nødvendig å rense armhulen hos hver pasient. På denne måten observeres problemer som armødem og bevegelsesbegrensninger sjeldnere hos pasienter. Oppsummert er det ingen enkelt behandling for brystkreft. Passende behandling velges og brukes for hver pasient.
Les: 0
