Et av de mest grunnleggende poengene i barneopplæring er at atferden som foreldre forventer av barna sine, skal vises av dem og være en modell for dem. Rollen som barn får fra foreldrene spiller en rolle i grunnlaget for deres atferd i møte med ulike hendelser.
Foreldres holdninger påvirker barns forhold til andre mennesker i voksen alder, deres oppførsel i yrkes- og skolehverdagen, deres tilpasningsevne og valg. Igjen, en av faktorene som påvirker karaktertrekkene til barn er foreldrenes holdning til barnet, spesielt i 0-6-årsperioden. Av denne grunn er kommunikasjonsstrukturen som foreldre etablerer med barna sine, deres atferdsstiler og holdningene de viser av stor betydning.
Yavuzer (1998) sier at ulike foreldreholdninger kan grupperes under 6 overskrifter. Disse holdningene er som følger;
UNDERDRÆKKENDE OG AUTORITERISK HOLDNING
Foreldre med en altfor undertrykkende og autoritær holdning misbruker vanligvis konstant barn.De viser en kritiserende, straffende og dømmende atferdsstil. De ser ikke barnas innsats, men de inntar en kritisk og klandrende holdning ved den minste feil eller feil. Det er mange regler de skal følge, og barnet må følge disse reglene. Den dominerende og besluttende myndigheten er alltid foreldrene. Et barn som er oppdratt på denne måten skaper en eksternt kontrollert personlighet. Det kan utvikle mindreverdighetsfølelser. De kan bli barn som stadig gråter og gjør opprør. Barn som vokser opp i et så undertrykkende miljø kan utvikle en altfor opprørsk eller altfor underdanig natur. Atferds- og tilpasningsproblemer kan oppstå, og de er kanskje ikke i stand til å uttrykke sine følelser og tanker lett.
LØS HOLDNING (BARNESENTRERT FAMILIE)
Barnesentristiske familier møter man ofte i familier med barn over middelalder, eller når barnet er det eneste barnet som vokser opp i en overfylt gruppe voksne (Yavuzer, 1998) I et slikt miljø vil barnet ha har kontroll. Hans ønsker kommer først og andre medlemmer av familien etterkommer disse ønskene ubetinget.
Et barn som vokser opp i et barnesentrert familiemiljø vil utvikle misnøye over tid. Gjør hva du vil Et barn som ikke lærer betydningen av ordet «nei» vil fortsette å øke kravene sine. For fra de tidlige stadier av livet har barnet utviklet en forventning om at alle hans ønsker vil bli oppfylt og at hans ønsker er ordre. I dette tilfellet respekterer han ikke foreldrene sine, og hvis hans ønsker ikke blir oppfylt, øker dosen av hans negative reaksjoner etter hvert som alderen øker. Det blir uunngåelig for et barn som gjør det til en vane å få gjort alt det vil, å få problemer senere i livet. Han har vanskeligheter med å tilpasse seg sosiale regler og føler seg berettiget til å bryte forbudene. Reglene i boområder som skole og jobb blir en belastning for ham og derfor kan han oppleve å mislykkes.
UBALANSERT OG UBESTEMMET HOLDNING
Ubalanse og inkonsekvens kan sees i meningsforskjellene mellom foreldrene, så vel som i den variable atferden til mor eller far.(Yavuzer, 1998)
Foreldre som kritiserer hverandre om barn i nærvær av barnet. En forelder som sier nei til en forespørsel eller oppførsel mens den andre forelderen sier ja, er et eksempel på en ubalansert og ubesluttsom holdning. Det at kun én forelder tar hensyn til reglene som er satt for barnet, beslutninger tas av en enslig forsørger, og skillet mellom god politimann og dårlig politimann mellom foreldre påvirker barnets utvikling negativt.
Ubalanse og ubesluttsomhet som kan oppstå på grunn av morens eller farens personlighet Det kan ses som at forelderen sier ja eller nei eller tillater eller ikke tillater barnets oppførsel i henhold til egne ønsker og behov. For eksempel, mens forelderen støtter barnet i å spille et høyt musikkinstrument når det har det bra, blir han sint når barnet spiller det samme musikkinstrumentet når det føler seg sliten/dårlig. Eller en forelder som ikke kan få ordene hans til å lytte til barnet sitt som roper på barnet sitt med stigende stemme, slår ham/henne og umiddelbart ber om unnskyldning og klemmer ham/henne, kan gis som et eksempel på en ubalansert og ubesluttsom holdning.
Barn som vokser opp med en slik holdning kommer til et punkt hvor de ikke vet hvordan de skal oppføre seg under noen omstendigheter. . De kan ikke forutsi hvilken oppførsel som er passende og hvilken oppførsel som er upassende. For om en atferd er hensiktsmessig eller ikke avhenger av humøret til foreldrene i stedet for selve atferden. dette var I dette tilfellet blir barnet internt urolig og kan utvikle en ubalansert og ustabil struktur i fremtiden.
INTERESSERT OG UFULLSTENDIG HOLDNING
Likegyldig og likegyldig En likegyldig holdning innebærer at foreldrene ignorerer barnets ønsker og behov, hindrer barnet i å få følelsesmessig tilfredsstillelse, og ignorerer og ekskluderer barnet og dets handlinger. Slik atferd, som anses som emosjonell mishandling, forårsaker stor skade på barnets sosio-emosjonelle utvikling.
I et familiemiljø hvor slike holdninger fortsetter, er det et kommunikasjonsgap mellom barnet og dets foreldre. Barnet prøver hele tiden å uttrykke seg og få oppmerksomhet, men han finner ikke noe svar. Studier har vist at likegyldige og likegyldige foreldreholdninger styrker barnets tendens til aggresjon. På grunn av foreldrenes likegyldighet kan barnet skade gjenstandene og menneskene rundt seg.
OVERBESKYTTENDE HOLDNING
Overbeskyttende holdning er foreldrenes holdning til barnet, det betyr å være mer oppmerksom og kontrollere enn nødvendig. Bak denne overbeskyttelsen, som for det meste forekommer i mor-barn-forholdet, ligger morens følelsesmessige ensomhet (Yavuzer, 1998). En mor med denne holdningen hindrer barnet i å utvikle egenomsorgsferdigheter som går parallelt med dets utvikling. Så mye at barnet kan bli et barn som spiser fra morens hånd selv i en alder av 10 år, og kanskje vil ligge med moren i ungdomsårene.
Barn som vokser opp utsatt for et slikt holdning blir individer som er avhengige av andre mennesker i sitt voksne liv, som ikke kan ta egne avgjørelser og som ikke har oppnådd selvstendighet.De står i fare for transformasjon. Selvtillit og sosial utvikling skades hos barn som ikke får ta egne avgjørelser og oppfylle sine egenomsorgsferdigheter. En følelse av ansvar og bevissthet kan ikke utvikles.
SIKRENDE, STØTTENDE OG DEMOKRATISK HOLDNING
Betroligende, støttende og demokratisk holdning er den viktigste faktoren i foreldrenes Det betyr å være tolerant overfor barna sine, støtte dem og la barn oppnå det de ønsker på den måten de ønsker, med visse begrensninger. (Yavuzer, 1998)
Foreldre med en demokratisk holdning De gir et miljø der de lett kan uttrykke sine følelser og tanker. Det at familiemiljøet gir barnet mulighet til å definere sitt eget jeg gjør at barnet modnes på en sunn måte.
Som et resultat av forskningen har det vist seg at dersom foreldre bruker overtalelse til å kontrollere sine barn og ha en støttende holdning, barn opplever en sunn psykososial utvikling.Det har blitt observert at de reagerer mer positivt på foreldrenes forventninger. (Yavuzer, 1995)
Foreldre med denne holdningen beskriver tydelig akseptert og uakseptabel atferd og handler konsekvent om dem. De trekker de nødvendige grensene og setter barnet fri innenfor disse grensene. Barnet har rett til å snakke og støttes til å uttrykke sine følelser og meninger. Han mottar kjærlighet og oppmuntring. På denne måten utvikles barnets selvtillit og barnet blir en voksen som er ansvarlig, respekterer andres rettigheter og friheter, evner å definere egne følelser og tanker og ikke har vanskeligheter med å uttrykke dem.
Les: 0
