Sammendrag
Ulike fysiologiske endringer skjer under graviditet. Det daglige behovet for protein, energi og ulike mikronæringsstoffer øker. Underernæring utvikler seg når disse behovene ikke dekkes tilstrekkelig. Underernæring er en av de viktige faktorene som truer mødre- og fosterhelsen. Bortsett fra dette kan det oppstå mange problemer som angår den indremedisinske spesialist, spesielt hypertensjon og diabetes. Hver av dem bør stilles spørsmålstegn ved hver for seg, og løsninger bør utarbeides én etter én for problemene som oppstår. I denne artikkelen presenteres interne problemer som kan oppstå under svangerskapet og deres løsninger.
Fysiologiske endringer under graviditeten
En rekke fysiologiske endringer skjer i kroppen under svangerskapet. Disse er hovedsakelig hormonelle, hematologiske, kardiovaskulære, metabolske, nyre-, gastrointestinale og muskel-skjelettforandringer. Serum østrogen og progesteron nivåer øker gjennom svangerskapet. På denne måten forhindres nye menstruasjonssykluser. Økt progesteron gir livmoravslapning. Økt prolaktin forårsaker hypertrofi av brystvev. Økningen i parathormon gjør at mer kalsium kan absorberes fra mage-tarmkanalen. Det er en økning i serumkortisolnivå. Under graviditet øker blodvolumet med omtrent 50 % og er ledsaget av relativ anemi. Økning i erytrocyttvolum, leukocytose, økning i erytrocyttsedimenteringshastighet, økning i plasmafibrinogen og faktor VIII-nivåer og den medfølgende hyperkoagulabiliteten er andre hematologiske endringer. Under graviditet øker hjertefrekvensen og hjertevolum. I første halvdel av svangerskapet, til tross for økning i volum og strømningshastighet på grunn av vasodilatasjon, er det en liten reduksjon i diastolisk blodtrykk, men senere går blodtrykket tilbake til det normale på grunn av økningen i aldosteroneffekten. Økt blodtrykk over det normale kan forårsake svangerskapsforgiftning og eklampsi. Lagring av protein og fett øker under svangerskapet. Økningen i insulinresistens samt økningen i serumkortisolnivåer er et forsøk på å beskytte fosteret mot hypoglykemi, men dette kan føre til svangerskapsdiabetes. Under graviditet øker den glomerulære filtrasjonshastigheten med omtrent 50 % og går tilbake til normalen først innen 20 uker i postpartumperioden. Dermed er nivåene av urea-nitrogen og kreatinin i blodet lave gjennom hele svangerskapet. selv under svangerskapet Kvalme og oppkast kan oppstå på grunn av økningen i beta-HCG, spesielt i første trimester. I slutten av svangerskapet kan gastroøsofageal reflukssykdom oppstå på grunn av økt intraabdominalt trykk. Ettersom kroppsholdningen endres i de senere stadier av svangerskapet, tilpasser rygg- og magemusklene seg til dette (1).
Ernæring under graviditet
p>Ettersom stoffskiftebehovet øker under svangerskapet, øker også det daglige behovet for ulike næringsstoffer. Under svangerskapet øker det daglige energibehovet med 300 kcal/dag (80 000 kcal totalt). Dette energiinntaket tilsvarer en gjennomsnittlig mors vektøkning på 10-12 kg ved termin. Den anbefalte daglige energiøkningen på 300 kilokalorier er 17 % av behovet før graviditet. Behovet for vitaminer og mineraler øker med 20-100%. Derfor bør maten som skal velges ha som mål å dekke disse behovene. Under graviditeten øker det daglige proteinbehovet med 15 gram sammenlignet med tidligere. Animalske proteiner kommer i forgrunnen som proteinkilder, og det er kjent at kylling- og fiskekjøtt er sunnere enn rødt kjøtt. Omega-3 fettsyrer bidrar til nevrale og visuelle utvikling av fosteret. De viktigste kildene til omega-3 fettsyrer er soyabønner og fet fisk. Det bør understrekes at de skal dekke fettbehovet sitt fra ikke-hydrogenerte vegetabilske oljer, innta moderate mengder fiskeprodukter og vende seg til ubearbeidet naturlig mat.Under graviditeten øker behovet for mikronæringsstoffer så vel som makronæringsstoffer. Behovet for kalsium, jern, sink, folat, vitamin D og E, askorbinsyre og B-vitaminer øker. Daglig jernbehov er 5-6 mg mer enn normalt (22-27 mg/dag). Daglig kalsiumbehov er 1000 mg, folat 400 μcg, sink 15 mg, vitamin D 600 IE, vitamin E 15 mg, vitamin C 85 mg, vitamin A 770 μcg, tiamin 1,4 mg, riboflavin 1,4 mg, niacin 18 mg og 1,9 mg pyridoksin (2,3).
Sykdommer som kan oppstå under graviditet
Bortsett fra fysiologiske endringer, kan enkelte patologiske sykdommer utvikle seg under graviditet. De viktigste av disse er svangerskapsdiabetes og hypertensjon. Alle sykdommer som oppstår under graviditeten risikerer mors og fosterets liv hvis de ikke behandles effektivt.
Hypertensjon
Hypertensjon oppdages i 7-10 % av alle svangerskap ... Noen av disse er personer som ble diagnostisert med hypertensjon før graviditet. Svangerskapshypertensjon oppstår etter den 20. uken. Når hypertensjon oppdages under graviditet, bør blodtrykksnivåer først bestemmes, noen modifikasjoner i kostholdet bør anbefales uten alvorlig saltrestriksjon, sekundær organskade bør undersøkes, og spesielt tilstedeværelsen av proteinuri bør undersøkes. Hypertensjon ledsaget av proteinuri og ødem (rask utvikling av ødem i underekstremitetene eller ødemutvikling i andre områder av kroppen) regnes som preeklampsi, og alle disse funnene ledsaget av kramper (epilepsi) regnes som eklampsi. Behandlingsmålene bør justeres i henhold til disse dataene. Under undersøkelse og behandling bør fostervurdering utføres med jevne mellomrom og fosterets sunne utvikling bør overvåkes (4,5).
Risikofaktorer for preeklampsi; mor er under 18 eller over 35 år, tidligere preeklampsi, første graviditet, familiehistorie med preeklampsi, fedme, tilstedeværelse av kronisk hypertensjon, tilstedeværelse av sekundær hypertensjon, historie med pre-gestasjonell diabetes, kronisk nyresykdom , systemisk lupus erythematosus, tilstedeværelsen av trombofili, bruk av serotoninreopptakshemmere, flerfoldsgraviditet, hydrops fetalis og svangerskapstrofoblastisk sykdom (5).
Blodtrykksmålet hos gravide kvinner med ingen organskade eller proteinuri er 140/90 mmHg. I nærvær av disse to tilstandene er målet <140/90 mmHg. Over disse verdiene kreves sengeleie, livsmodifisering og medisinering. Ved alvorlig blodtrykksøkning (>170/110 mmHg) anbefales behandling med sykehusinnleggelse (4,5).
Antihypertensiva som kan brukes under graviditet er primært metyldepa, labetalol og kalsiumkanalblokkere. Angiotensin-konverterende enzymhemmere (ACEI) og angiotensin 2 (AT2) reseptorblokkere brukes ikke. Ved resistent hypertensjon kan imidlertid andre antihypertensiva enn ACEI- og AT2-blokkere brukes. Ved hypertensive kriser kan nitroprussid gis kontrollert på sykehus. Denne behandlingen bør holdes kortvarig, ellers kan det oppstå føtal tiocyanatforgiftning. Ved preeklampsi og eklampsi kan magnesiumsulfat gis (6). Hvis den ikke behandles riktig, kan svangerskapsforgiftning risikere livet til moren og fosteret. Risikoer forbundet med svangerskapsforgiftning; eklampsi, intrakraniell blødning, lungeødem, akutt nyresvikt, HELLP-syndrom, disseminert intravaskulær koagulasjon, abruptio placentae, intrauterin vekstbegrensning, for tidlig fødsel og intrauterin død.
Svangerskapsdiabetes
Det er definert som diabetes som starter under svangerskapet og vanligvis slutter med fødselen. Eksisterende insulinresistens som øker med graviditet forårsaker svangerskapsdiabetes (GDM). Det er vanligvis asymptomatisk. Overvekt, tilstedeværelse av insulinresistens før graviditet, nedsatt glukosetoleranse, mors alder ≥25 og diabeteshistorie hos førstegradsslektninger er risikofaktorer for utvikling av svangerskapsdiabetes. En screeningtest utføres med 50 g glukose mellom 24-28 uker av svangerskapet. Denne perioden bør ikke ventes hos risikable pasienter. Hvis blodsukkeret er >140 mg/dl ved slutten av den første timen, utføres videre testing for diagnose. American Diabetes Association (ADA) anbefaler fortsatt 100 g på dette problemet. OGTT anbefaler 75 g, mens Verdens helseorganisasjon (WHO) anbefaler 75 g. Det indikerer at du utfører en OGTT. Med 100 g OGTT, minst to av følgende: fastende blodsukker ≥95 mg/dl, 1. time blodsukker ≥180 mg/dl, 2. time blodsukker ≥155 mg/dl og 3. time blodsukker ≥140 mg/ dl. Hvis tilstede, diagnostiseres svangerskapsdiabetes. Hvis en av disse verdiene er høy, sies det at det er nedsatt glukosetoleranse (7,8). I følge WHO-evalueringen stilles diagnosen hvis fastende blodsukker er ≥126 mg/dl og 2 timers postprandialt blodsukker er ≥200 med 75-g OGTT (9). I henhold til de sist annonserte kriteriene for International Diabetes and Pregnancy Study Groups (IADPSG), 24.-28. 75 g per uke. Med OGTT kan diagnosen stilles dersom minst én av følgende verdier: fastende blodsukker ≥92 mg/dl, 1. time blodsukker ≥180 mg/dl, og 2. time blodsukker ≥153 mg/dl (10). Diagnose kan ikke stilles med HbA1c.
Insulin gis i tilfeller der kosthold og treningsprogram ikke er tilstrekkelig i behandlingen. Ved beregning av kaloriene i det daglige kostholdet brukes 30 kcal/kg/dag for normalvektige, 25 kcal/kg/dag for overvektige og 12 kcal/kg/dag for overvektige. Karbohydratinnholdet i kosten er 40-45 %, proteininnholdet er 1,1 Det skal være g/kg/dag. Den må inneholde omega-3 fettsyrer, og folsyre, jern, kalsium og vitamin D tilskudd bør lages under oppfølgingen. Innholdet av mettet fett bør holdes lavt. Metformin er ikke foretrukket i medisinsk behandling på grunn av placentaoverføring. Det er ikke tilstrekkelige data for akarbose og glinider. Insulinsekretagoger brukes ikke. Insulinbehandling er for tiden anbefalt for behandling av svangerskapsdiabetes. For det meste krystallisert og NPH-insulin er foretrukket. Korttidsvirkende analoge insuliner (aspart og lispro) kan også brukes. Langtidsvirkende analoge insuliner brukes ikke (11,12). Den initialt valgte dosen bør være 0,1-0,25 U/kg/dag. NPH insulin eller basal-bolus kan administreres to ganger daglig. I oppfølgingen bør fastende glukosenivå for glykemi være <95 mg/dl og 1. post prandial glukosenivå bør være <140 mg/dl. Minimum 30 minutters trening daglig bør anbefales. Tilstanden bedres i 1/3 tilfeller etter fødsel, og funnene fortsetter hos de resterende 2/3 individene. Derfor, i fødselsperioden 6.-12. Karbohydratmetabolismen bør undersøkes med OGTT med 75 g glukose per uke (8).
Hjertesvikt
Under svangerskapet øker blodvolumet med ca. 50 %, topppulsen øker med 10-15/minutt, hjertevolumen øker med 30-50 %, og blodtrykket synker med 10 %. Under fødselen øker hjertevolumet med ytterligere 50 %. Hjertesvikt utvikler seg i 1-4 % av alle svangerskap der det ikke var tilstede før. Risikoen er mye høyere hos gravide kvinner som tidligere har hatt hjerteproblemer. For eksempel, i henhold til NYHA-klassifiseringen, øker risikoen for dødelighet med 7 % og risikoen for sykelighet øker med 30 % hos en gravid kvinne med stadium 3 og 4 hjertesvikt. Risikofaktorer for utvikling av hjertesvikt under graviditet: Anamnese med tidligere hjerteproblemer, tidligere kjent arytmi, NYHA stadium 3 eller 4 hjertesvikt, hjerteklaffsykdom og myokarddysfunksjon av en eller annen grunn. Risikoen for hjertesvikt er 4 % når det ikke er noen av disse risikoene, 27 % hvis det er en, og 75 % hvis det er mer enn én risiko. Hjertepatologier som utgjør en alvorlig risiko inkluderer alvorlig pulmonal hypertensjon, cyanotisk hjertesykdom, Marfan-syndrom med aortaklaffpåvirkning, alvorlig aortastenose, aorta- og/eller mitralklaffsykdommer som forårsaker moderat eller alvorlig venstre ventrikkels systolisk dysfunksjon, ledsaget av NY4HA stadium 3 hjertesvikt, den som gjør det
Les: 0
