ANSVAR OG DISKIPIN

Disiplin kan defineres som alle tiltakene som tas for å sikre at individer overholder de generelle tankene og atferdene i samfunnet de bor i.
Hvis vi vurderer disiplin for vår familie og hjemmemiljø; Disiplin er et system med forholdsregler, det vil si en atferdsrekkefølge, som inkluderer hva man må og ikke må, i samsvar med verdiene, tankene og oppførselen til hjemmet og familien.
Begrepet disiplin kan ha forskjellige betydninger fra tid til annen, og feil holdninger under gjennomføringen kan også føre til negative konsekvenser. Vi kan undersøke disiplinen i to deler i henhold til søknadsstilen. Eksternt kontrollert disiplin og internkontrollert disiplin (selvkontroll).

EKSTERNT KONTROLLERT DISIPIN?

Å bli sint, rope, skjelle ut, true, banne, forkleine verbalt for å kontrollere barnets oppførsel og få ham til å gjøre det vi vil.og metoder som å holde tilbake kjærlighet. Det er en restriktiv-straffende type disiplin. Mens det arbeides for å kontrollere barn, arbeides det for å påvirke dem i disiplinen som lærer og utdanner. Det er nødvendig å ta hensyn til forskjellen mellom å påvirke og kontrollere barn.

INTERN KONTROLLDISIPLIN?

Med andre ord er selvkontroll personens vedtak av noen regler og hans/ hennes egen etterlevelse eller anvendelse av disse reglene uten behov for eksterne advarsler. Faktisk er dette resultatet vi ønsker å oppnå hos barna våre. På denne måten avlastes foreldre fra rollen som konstant varsling og kontroll, og friksjon og problemer som kan oppstå på grunn av dette forebygges. Forskning har vist at hos selvdisiplinerte mennesker er kontrollstedet inne i personen, mens i disiplin pålagt av andre er kontrollstedet utenfor personen I selvkontrollutdanning er den første grunnleggende tilnærmingen å forklare for våre barn hva de bør og ikke bør gjøre og veilede dem. Hvis barna våre som begynner å bevege seg i huset ikke har fått forklaringer, informasjon eller opplæring om hva de skal gjøre og hvordan de skal opptre, det vil si reglene i huset, vil de naturligvis gjøre feil og vil bli advart eller straffet av denne grunn . Våre barn vil lære hva de bør og ikke bør gjøre gjennom prøving og feiling, men de vil ikke alltid være i stand til å lære hvorfor.Det er ingen grunn til å bruke ren autoritet og makt for å opprettholde disiplin hjemme. Å være kunnskapsrik om dette problemet, handle bevisst, handle konsekvent I stedet for å konfrontere barna våre ved å være tålmodige og tolerante, er det nok å være på deres side og støtte dem. Med denne typen tilnærming oppnås selvkontroll på en sunnere og mer permanent måte.

HVORDAN KAN INTERN KONTROLLDISKIPIN OPNÅS?

1. REGLER OG FORVENTNINGER I HJEMMET ER IKKE SOLIDE OG UFANDERLIGE.

Regler brukes med tanke på barnets alder, personlighetsstruktur og spesielle situasjoner. Personlighetsstruktur: Noen regler og forventninger kan bli et problem på grunn av barnets personlighet. Noen barn har for eksempel en mer opphisset natur og kan ikke spise frokost på vei til skolen om morgenen. Tvangsmelk til barnet i regelens navn. Mating av mat som egg fører til at barnet går på skolen med tung mage, og også forårsake konflikt med moren.
Alder: For eksempel kan et 3 år gammelt barn ikke forventes å spise ordentlig og uten å søle noe på seg selv
. Av denne grunn er det ubrukelig og til og med skadelig å bli sint på barnet og skjelle ut det. På den annen side er det en realistisk tilnærming at et 7 år gammelt barn skal forventes å spise ren og ordentlig mat.
Spesiell situasjon: Alles behov varierer etter den fysiologiske situasjonen den dagen. Hvis vi er syke eller lei oss over noe den dagen, kan vi ha en annen holdning enn vanlig. Det samme gjelder dine barn. I slike tilfeller er det nødvendig å være mer tolerant.

2. VI MÅ FORKLARE BRUKEN TIL REGLENE TIL VÅRE BARN.

Opp til 3-årsalderen er det lettere å få barn til å gjøre visse atferder ved å si "slik gjøres det" eller "dette er ikke hvordan det gjøres" uten mye forklaring. Men fra de er 3-4 år vil de vite årsaken til alt.
For eksempel, hvis vi sier at alle barn elsker å drikke cola, men vi snakker om skaden av cola på magen og lever, og at de kan drikke den enkelte dager, søndager og på venneselskap. Barn er ikke imot regelhåndheveren, men kan følge ham og adoptere regelen lettere.

3. VI MÅ FORKLARE FORVENTET ADFERD TIL VÅRE BARNA.

Vær konkrete og tydelige i stedet for å gjøre dette eller hint. Det bør forklares tydelig og undervises på passende språk hvilken adferd som forventes og når. For eksempel «Burak, før du legger deg, tar du på deg pysjamasen og pusser tennene. "Og jeg kommer for å si god natt til deg." En atferdsbeskrivelse som denne forteller oss hva slags oppførsel vi forventer av Burak ved sengetid. I stedet for å ta barn som gjør noe galt (hvorfor har du ikke lagt deg enda?) er det mer effektivt og trygt å gi barnet en sjanse til å oppføre seg bra. I tillegg føler barnet som får forklaringer seg verdifullt og samarbeider lettere med familiens eldste.

4. VI BØR GI VÅRE BARNA EN AKTIV ROLLE OG ANSVAR I ANVENDELSEN AV REGLENE.

For eksempel hadde det blitt et problem for Ali å stå opp om morgenen. Han kan ikke komme seg ut av sengen. Han ville ikke stå opp uten at moren ringte ham flere ganger. Til slutt tenker de på en løsning på dette problemet sammen og Ali ber om en vekkerklokke, akkurat som en venn som våkner med en vekkerklokke. Når vekkerklokken ringer vil Ali reise seg og moren slipper å si «Kom igjen, Ali». Faktisk, med vekkerklokkesystemet begynte Ali å reise seg lettere og moren ble fritatt for rollen som ytre stimulans.

5. VI BØR FORSTERKE VÅRE BARNAS FORVENTEDE OPPFØRSEL (ELLER DE NÆR DEM) VED GODKJENNING AV DERES INNSATS.

HVA ER DE TING SOM IKKE BØR GLEMMES VEDRØRENDE DISKIPIN?>

• Vi bør lære dem hvordan de skal gjøre den oppførselen vi ønsker. Vi bør bruke et bestemt og bestemt tonefall når vi uttrykker våre ønsker.
• Vi skal ikke love noe som vi ikke kan oppfylle.
• Vi skal ikke lyve for barnet vårt uansett.
• Penger, leker, klær, i stedet for materielle belønninger som varer, bør vi bruke åndelige belønninger som å sitte og prate med ham/henne, dele noe (spille spill, gå i parken...) . Ellers vil barnet alltid være ute etter en økonomisk belønning.
• Vi må være konsekvente i metodene vi bruker.
• For at disse metodene skal være effektive, må de brukes. konsekvent en stund. Disse metodene er ikke en magisk kule. Det vil ta en stund å være effektiv.

"Familiers virkelige kraft ligger i deres evne til å styrke barna sine... Ikke i deres evne til å kontrollere dem."

_{Les: 0}