Skjoldbruskkjertelen ligger rett under brusken som kalles adamseplet i nakken vår og foran luftrøret. Den er sommerfuglformet. Det er også kjent som skjoldduk på grunn av formen. Den har to deler: høyre og venstre. Disse kalles skjoldbruskkjertellapper. Disse to lappene er forbundet med hverandre med et tynt vevsbånd kalt isthmus. Skjoldbruskkjertelen er hard som en muskel. Derfor kan det enkelt undersøkes manuelt av legen. Dens vekt er omtrent 20 gram. I noen tilfeller vokser den og overstiger normalvekten. Denne tilstanden kalles struma.
Når skjoldbruskkjertelen undersøkes i mikroskop, ser man at den består av formasjoner som kalles follikler. Folliklene er runde i formen og kantene deres består av follikkelceller og midten består av et stoff som kalles kolloid i gelatinnaturen. Siden de syntetiserte hormonene akkumuleres i kolloid, danner dette stoffet reservoaret av skjoldbruskkjertelhormoner.
HVA ER FUNKSJONENE TIL skjoldbruskkjertelen?
Funksjonen av skjoldbruskkjertelen er å produsere T3 og T4 hormoner. Det er 4 jodatomer i hvert molekyl av T4-hormonet (tyroksin). Det er 3 jodatomer i hvert molekyl av T3 (Triiodothyronine) hormonet. Råmaterialet til disse hormonene er jodatomet. Skjoldbruskkjertelen produserer T3 og T4 ved hjelp av jodatomet. T4-hormon er faktisk lagringsformen til det mest effektive T3-hormonet. T4-hormonet blir til det viktigste effektive T3-hormonet ved å frigjøre et jodatom før det kommer inn i cellen der det vil være aktivt.
HVA GJØR TYROIDHORMONER?
Tyreoideahormoner Det regulerer funksjonene til hver celle og vev i kroppen vår. Dermed bestemmer skjoldbruskkjertelhormoner hastigheten på hele stoffskiftet. For å være frisk må skjoldbruskhormoner utskilles kontinuerlig og i tilstrekkelige mengder. Sekresjon i små mengder fører til at kroppsfunksjoner reduseres, mens sekresjon i store mengder får kroppsfunksjoner til å akselerere. Etter at hormonene som produseres i skjoldbruskkjertelen går over i blodet, sirkulerer 99% av dem ved å binde seg til bærerproteiner. Disse proteinene kalles tyroksinbindende globuliner (TBG). Imidlertid må disse hormonene frigjøres for å vise virkningene deres i vevet. Frie hormoner utgjør 1 % av de totale hormonene i kroppen. Ved målinger av skjoldbruskkjertelhormon i blod måles bundne og frie hormoner vanligvis sammen (totalt T4 og T3) eller kun fri (frie hormoner). T4 og T3) måles.
HVORDAN SKJERNER skjoldbruskkjertelhormoner ut ETTER BEHOV?
Tyreoideahormoner. Det skilles ut og kontrolleres av et system kalt "negativ tilbakemeldingsmekanisme". I henhold til denne mekanismen utskilles TRH-hormon i hjerneområdet som kalles hypothalamus. Dette hormonet virker på hypofysen og forårsaker utskillelse av TSH. TSH virker på skjoldbruskkjertelen, og forårsaker produksjon og utskillelse av T4 og en liten mengde T3. Det meste av T4 og T3 binder seg til proteiner i blodet, og en svært liten del sirkulerer fritt i blodet. Etter at disse hormonene når et visst nivå, legger de press på hypothalamus og hypofysen og stopper utskillelsen av TRH og TSH. Når hormonene avtar som følge av bruk, forsvinner trykket, TRH og TSH skilles ut igjen, og skjoldbruskkjertelhormoner produseres igjen etter kroppens behov. Tilstanden av sekresjon av skjoldbruskhormoner i mindre enn nødvendige mengder kalles hypotyreose, og sekresjonstilstanden i store mengder kalles hypertyreose.
HVOR FINNES JOD, HVOR MYE ER BEHOV FOR JOD ?
Jod generelt Det finnes i store mengder i sjømat, i mindre mengder i melk, egg og kjøtt, og i svært små mengder i grønnsaker og frukt. Mange mennesker trenger også en svært liten mengde jod.
Det daglige jodbehovet fastsatt av WHO (World Health Organization) er som følger:
- For barn i alderen 0-59 år måneder: 90 mikrogram/dag,
- Mellom 6-12 år: 120 mikrogram/dag
- Hos unge voksne og voksne: 150 mikrogram/dag
- Gravide og under amming: 200 mikrogram/dag dag
I følge noen organisasjoner økes jodmengden hos gravide kvinner og under amming opp til henholdsvis 220 og 290 mikrogram/dag.
Det daglige behovet er mye høyere hos de med utilstrekkelig skjoldbruskkjertel. Det er veldig vanskelig å måle mengden jod i maten. Hvorvidt det inntas nok jod eller ikke, bestemmes ved å måle mengden jod i urinen. Fordi det meste av jodet som tas ut skilles ut i urinen, og en svært liten mengde skilles ut i avføring. I områder hvor det ikke er jodmangel er jodutskillelsen i urin minst 100 mikrogram/dag, og i områder med jodmangel er den 3-45 mikrogram/dag. I praksis er det ganske vanskelig å samle 24-timers urin. Derfor kan forholdet mellom jod og kreatinin som et alternativ beregnes. r.
I tilfeller hvor tilstrekkelig jod ikke kan tas (for eksempel i den østlige Svartehavsregionen), oppstår skjoldbruskhormonmangel. Hormonmangel forårsaker TSH-sekresjon fra hypofysen gjennom en mekanisme som kalles feedback-reguleringsmekanisme. TSH stimulerer skjoldbruskkjertelen til å produsere tilstrekkelige mengder skjoldbruskkjertelhormon. Men siden skjoldbruskkjertelen ikke kan svare på behovet, fører TSHs stimulering av skjoldbruskkjertelen i lang tid til at skjoldbruskkjertelcellene vokser og formerer seg. Dette fører til at volumet av skjoldbruskkjertelen øker, og forårsaker dermed strumadannelse. Isbreer eller kontinuerlig nedbør fjerner jod fra jorda, noe som forårsaker jodmangel i dyrking av grønnsaker og frukt. Struma forekommer hos personer som spiser disse matvarene. Ved å tilsette jod til saltet til disse pasientene (jodtilskudd), krymper deres struma.
Jodmangel hos gravide hindrer babyens hjerneutvikling og forårsaker hypotyreose. Som et resultat oppstår irreversibel mental retardasjon i hjernen.
Sykdommer som oppstår på grunn av jodmangel omtales som jodmangelsykdommer. Disse sykdommene kan oppsummeres som følger:
I svangerskapet: Spontan spontanabort, dødfødsel, medfødt anomali, sykdom hos babyer under graviditet og etter fødsel, endemisk dvergvekst.
Hos nyfødte: Struma , åpen og subklinisk hypotyreose. , dvergisme.
Hos barn og unge voksne: Struma, subklinisk og åpenlyst hypotyreose, mental retardasjon, fysisk utviklingsforstyrrelse.
Hos voksne: Struma og dens komplikasjoner , hypotyreose, mental retardasjon, økt infertilitet, spontan hypertyreose, økt følsomhet for stråling.
Les: 0
