Selv om begrepet brudd er inkludert i definisjonen av stressbrudd, er det ikke et reelt brudd. Under fotens belastningsbæring har hver region en viss funksjon i samsvar med den anatomiske strukturen. Hver region bærer en viss belastning under visse faser av gange. I tilfeller der foten er stresset utover dens anatomiske egenskaper (gå med feil sko, sport med feil sko, overdreven gange, overdreven sportsaktivitet, fotdeformasjoner), fører overdreven belastning på feil steder til at beinet forblir under press. Økningen i trykk fører til at benmargen utvikler en ødemrespons i lange bein med sylindrisk struktur (kambein og tibia). Å utvikle ødem øker trykket inne i beinet, og dette trykket oppfattes av pasienten som smerte.
Behandling:
Den viktigste behandlingsparameteren ved stressfrakturer er å eliminere faktoren som forårsaker personens stressbelastning. Bruk av riktige sko, stoppe overdreven sportsaktiviteter og bruk av innleggssåler for å korrigere fotdeformitet eller feil belastningsfordeling er blant de viktige forholdsreglene. Men når man står overfor et stressfraktur, er den viktigste parameteren i den første fasen av behandlingen å hvile foten. Det forsøkes å redusere pasientens intrabony trykk forårsaket av feil vektbæring, først ved å ikke gi vektbæring i ca 3 uker, og deretter delvis vektbæring i ca 3-6 uker. Ved fysioterapi og rehabilitering i denne perioden arbeides det for å holde muskelstyrken i foten normal og redusere ødem i foten. MR er en svært effektiv metode når man skal diagnostisere stressbrudd, og MR tatt for å følge helbredelsen av et stressbrudd vil også være en viktig parameter.
Les: 0
