Det medisinske navnet på leddlidelser, populært kjent som forkalkning og forårsaket av forringelse av bruskstrukturer, er slitasjegikt eller artrose. Et av leddene hvor forkalkning, som er en kronisk sykdom, er mest vanlig er kneet.
Kneforkalkning, også kjent som gonartrose, er en sykdom som oppstår som følge av svekkelse og slitasje av brusk i kneet.
Avansert alder og overvekt forårsaker forkalkning av kneet. Det er blant de vanligste årsakene. Forekomsten av kneartritt øker etter fylte 65 år. I tillegg forekommer kneforkalkning hos overvektige pasienter på grunn av overdreven belastning på leddet.
I følge statistikk er kneforkalkning mer vanlig hos kvinner enn menn. Genetisk disposisjon og enkelte yrker er også blant risikofaktorene for leddgikt.
SYMPTOMER PÅ KNEKALSIFIKASJON
Det mest kjente symptomet på leddgikt i kneet er smerte. Smertene blir verre når kneet beveges. Å hvile kneet hjelper til med å lindre smertene.
Personer med kneledd har problemer med å gå opp og ned trapper. Igjen, hvis pasienter sitter lenge, øker smertene deres.
En annen faktor som øker smertens alvorlighetsgrad er økningen i forkalkning, det vil si degenerasjonen av brusken.
Andre symptomer på kneforkalkning er listet opp som følger:
- Stivhet og/eller låsing i kneet,
- Deformiteter,
- Støy som kommer fra kneleddet,
- Løshet i kneet .
ER DET MULIG Å FORHINDRE KNEKALSIFIKASJON?
Det er visse faktorer som kan tas tatt i betraktning for å beskytte mot kneartritt.
Den første av disse er vektkontroll. Fedme er en av de viktigste risikofaktorene for kneleddgikt. Derfor kan enkeltpersoner som tar hensyn til kostholdet og opprettholde sin idealvekt forhindre kneleddgikt i fremtiden.
En annen årsak til leddgikt er osteoporose. Derfor kan risikoen for kneartritt reduseres ved å beskytte mot osteoporose. Det er mulig å forebygge osteoporose ved å spise riktig og ha en sunn livsstil.
En annen ting som kan tas mot kneartrose. Forholdsregelen er å drive med idretter som ikke belaster leddene. Som kjent kan idretter som krever tung fysisk anstrengelse som fotball, crossfit, vektløfting, basketball og tennis forårsake for stor belastning på knærne, noe som fører til ulike skader fra meniskrifter til fremre korsbåndsrupturer. Når disse skadene ikke behandles riktig, forårsaker de kneleddgikt.
Derfor, hvis du ikke er en profesjonell idrettsutøver, kan du beskytte deg mot kneledd ved å velge tryggere idretter som svømming, turgåing, pilates.
DIAGNOSE OG BEHANDLINGSMETODER
Diagnosen av kneartritt (gonartrose) stilles ved røntgenbilder samt en fysisk undersøkelse av legen. Behandlingsmetoden bestemmes etter pasientens alder og forkalkningsgrad i kneet.
Kneforkalkning er delt inn i 4 grader. I tilfeller diagnostisert i de to første gradene foretrekkes ikke-kirurgiske metoder. Bruksområder som medisinering, intraartikulære injeksjonsmetoder, fysioterapiprogrammer, ganghjelpemidler og spabehandling bidrar til å redusere plager i kneartritt. I tillegg anbefales en diett for pasienten for å bremse utviklingen av sykdommen.
For pasienter med grad 3 og 4 kneforkalkning er behandlingsalternativet kirurgi. Den vanligste kirurgiske behandlingsmetoden er kneartroplastikk, det vil si kneproteseoperasjon. Med denne metoden fjernes de skadede delene av kneleddet og erstattes med en protese.
Les: 0
