Spiseholdninger og -atferd påvirkes av genetikk, miljø, hormoner, individets nåværende følelsesmessige tilstand, sosiodemografiske egenskaper, tidligere erfaringer, kulturell og religiøs tro, media, kroppsoppfatning, fedme, appetitt, etc. Det påvirkes av mange faktorer. Endringer i spiseholdninger kan forårsake noen helseproblemer som spiseforstyrrelser. Når spiseatferd, som påvirkes av mer enn ett element, betraktes fra et psykologisk perspektiv, ser man at det er nært knyttet til følelser som stress, spenning, kjedsomhet, lykke, glede og spenning som folk ofte blir utsatt for. et resultat av ulike hendelser i dagliglivet. De siste årene har det blitt understreket viktigheten av å utvikle intuitiv spising og spisebevissthet for å tilegne seg sunne spiseholdninger og atferd. Det understrekes at intuitiv spising og spisebevissthet kan være et alternativ til tradisjonell energibegrenset diettterapi, spesielt ved behandling av vektkontroll og spiseatferdsforstyrrelser. (1)
Intuitiv spising er definert som en måte å spise på ved å lytte til de fysiske sult- og metthetssignalene som individets kropp naturlig gir og tilpasse seg disse signalene. Dette konseptet er også oppgitt som begreper som ikke-diett tilnærming, normal spising, smart spising og bevisst spising. Intuitiv spising er en adaptiv diettatferd som legger vekt på å spise som svar på fysiologiske sult- og metthetssignaler. Det grunnleggende prinsippet for intuitiv spising er å få "kroppsvisdom". Intuitiv spising kommer også til uttrykk som at individer vet mengden og typen mat kroppen trenger, som er utviklet som svar på kroppsvektkontroll uten noen spesielle helseproblemer (2). Å tilfredsstille sin fysiologiske sult fremstår som en grunnleggende spiseatferd der individet kan slutte å spise uten å bli overmettet etter å ha sikret tilstrekkelig matinntak. Grunnleggende tilnærming til intuitiv spising; Så lenge individet ikke har noen kronisk sykdom (f.eks. diabetes, matallergi), tar han/hun instinktivt valg for å sikre ernæringsmessig balanse, og det er derfor ingen begrensninger med hensyn til mangfoldet i matforbruket (3).
Konseptet med intuitiv spising er basert på tre grunnleggende tilnærminger:
1. Ubetinget tillatelse til å spise (når du er sulten) hva den kommer ut av og hvilken mat den ønsker),
2. Spise basert på fysiske årsaker i stedet for følelsesmessige årsaker,
3. Spise basert på fysisk sult og metthetssignaler (bestemme når og hvor mye du skal spise) (4).
Atferden med ubetinget tillatelse til å spise er forklart som å spise ønsket mat når en person føler fysisk sult. Individer som deltar i denne spisestrategien handler kun etter sultsignaler, uten å tenke på hva og hvor mye de skal spise. Det opplyses at individer som gir seg selv ubetinget tillatelse til å spise, ikke viser overspisingsatferd på grunn av sin spiseatferd styrt av fysiske sult- og metthetssignaler (2). Personer som ikke viser intuitiv spiseatferd slutter å spise atferd når de oppnår følelsesmessig tilfredsstillelse. Det heter at intuitiv spiseatferd utvikles med en medfødt bevissthetsevne og at individet handler etter prinsippet om «spis når du er sulten og slutt å spise når du er mett» (3).
Det har blitt observert at individer med intuitiv spiseevne har en tendens til å vise spiseatferd som forårsaker kroppsvektøkning på et lavere nivå enn individer som ikke spiser intuitiv mat (5).
Det er ingen årsakseffekt av spisebevissthet på sunnere kosthold. Det er rapportert at det har en effektiv effekt, fremmer tilstrekkelig og balansert ernæring med mindre energiinntak og hjelper til med sunt kroppsvekttap. Jordan et al. I en intervensjonsstudie utført av fikk intervensjonsgruppen lytte til musikk i 15 minutter og individene fikk hjelp til å slappe av. I løpet av denne tiden ble riktig pust, sansninger og fokus på kroppens organer og lemmer øvd og kroppsbevissthet ble forsøkt skapt. Kontrollgruppen fikk bare høre på musikk. Etter denne intervensjonen ble deltakerne bedt om å sitte rundt et bord og smake på kjeks, rå mandler og fargerike sjokoladeperler i 3 fulle boller (separate boller for hver deltaker, men med samme mengde innhold), spise så mye de ville. og rangere hvor deilige de var fra 1 (ikke i det hele tatt) til 5 (veldig mye). De ble bedt om å rangere mellom ) Som et resultat av studien fikk intervensjonsgruppen 24 % mindre energi enn kontrollgruppen. � og det har også blitt uttalt at det er en årsakssammenheng mellom spisebevissthet og matforbruk. Det antas at denne spisebevisstheten kan bidra til å redusere overforbruk av mat ved å gi fokusert og ikke-dømmende oppmerksomhet og bevissthet om aktuelle hendelser (6).
Selv om intuitiv spising og spisebevissthet virker like, fokuserer intuitiv spising mer på årsakene som presser individet til å spise (som sult og metthetssignaler); Spisebevissthet fokuserer på individets bevissthet om hva, hvor og hvordan han skal spise, hans/hennes forhold til ytre faktorer, og ikke foreta vurderinger om mat mens spisehandlingen finner sted. Av denne grunn øker studier som evaluerer intuitiv spising og spisebevissthet sammen og med forskjellige variabler dag for dag. Studier som undersøker intuitiv spising og spisebevissthet har generelt blitt utført på unge og voksne individer, inkludert ungdom. Studiene anses imidlertid ikke som tilstrekkelige til å forklare alle aspekter ved disse to nye spiseatferdstilnærmingene og til å lage vanlige metoder, spesielt i intervensjoner. Ytterligere studier er nødvendig. Det er ingen intervensjonsstudier eller anvendte teknikker angående disse to spiseatferdstilnærmingene hos barn i litteraturen. Intervensjoner basert på intuitiv spising og spisebevissthet kan tilby en mer helhetlig og langsiktig behandlingstilnærming enn andre tradisjonelle kroppsvektkontrollstrategier alene. Det antas at nye behandlingsstrategier som skal utvikles ved å bruke intuitive spise- og spisebevisste tilnærminger sammen med andre tradisjonelle metoder i behandling av kroppsvektkontroll og spiseforstyrrelser vil være lovende, men det bør gjennomføres mer omfattende store befolkningsstudier på dette emnet. (1)
Les: 0
