Selv om psykoanalyse er en tradisjonell studie som arbeider med saker, er det kjent at den har en lang tradisjon for å tenke og snakke om traumer. I sine studier om hysteri utviklet Charcot teorien om traumer for å forstå disse krisene. Når et fysisk traume ikke er nevnt, tar det individets personlige og familiehistorie og leder ham til samtaleområdet. Dermed tar den sikte på å bestemme traumets temporalitet. Bruer, i likhet med Charcot, skapte en tradisjon for å behandle traumer ved hjelp av hypnoseteknikken. Freud sa; Han engasjerte den hyptoniske metoden ved å peke på det ubevisste fenomenet som han ville avsløre fra et økonomisk perspektiv. (Habip, 2001) Dermed forlater Freud hypnotisk behandling og åpner rom for fri assosiasjon. For ham er hysteriske symptomer knyttet til den personlige historien gjennom talen – det ubevisste. Mer tydelig er traumeteori og behandling basert på å snakke.
Freud gjør oss i stand til å lese traumer på nytt med begrepene han la frem i tråd med studiene om metapsykologi i 1915. Freud definerer traumer som følger: "Vi beskriver som traumatisk enhver opplevelse som utsetter det psykiske livet for mange stimuli på kort tid, og dermed forårsaker at pasientene ikke kan håndtere disse stimuli på en normal måte eller jobbe med dem og tilegne seg dem. , og forårsaker forstyrrelser i den psykiske fordelingen av den tilgjengelige energien» (Freud, 2013, s.53). Med andre ord betraktes traumer som belastningen av individets psyke i møte med overdreven stimulering.
Når vi snakker om traumer, er det første vi tenker på ytre traumer. Disse traumene er for det meste sorg, separasjon, overgrep og ulykker. Men når vi snakker om traumatiske opplevelser for psykoanalyse, kan vi ikke se bort fra viktigheten av indre traumer. Det som er viktig på dette tidspunktet er effekten av den indre eller ytre stimulansen på psyken, som vil bestemme det traumatiske nivået av hendelsen. Derfor er den traumatiske påvirkningen subjektiv. Fordi individet viser ulike mestringsevner mot indre og ytre stimuli gjennom livet. I møte med en traumatisk situasjon oppfatter individets selv traumet som et faresignal og blir en advarsel. Derfor, for at individet skal takle den traumatiske opplevelsen, Det forventes at det indre vil tre inn og bli inkludert i det åndelige apparatet. Hvis jeget ikke kan beskytte seg mot traumer, kan vi si at sykdommer er et springbrett. (Yazıcı,2015, s. 17).
Freud inkluderte begrepet psykisk apparat i sitt første topografiske syn og definerer det som følger: … Sykdom, krise og traumer gir oss alltid viktig informasjon om funksjonen til vårt psykiske apparat'' (sitert i Aloupis, 2005, s.55). Derfor er det psykologiske apparatet delt inn i tre mentale regioner: Ubevisst, førbevisst og bevisst, basert på individets forhold til sine åndelige elementer. Siden arbeidet mitt er begrenset til traumeemnet, ønsker jeg å fokusere mer på det ubevisstes rolle. Som vi nevnte i begynnelsen av denne delen om prosessen med å fremme traumeteorien, tok den Freud til det ubevisste fra et økonomisk perspektiv ved å følge hysteriske symptomer. Det ubevisste, den mest primitive delen av det psykiske apparatet, fortsetter sin innflytelse gjennom hele livet, selv om det kommer fra den arkaiske perioden og presses dypt av å være dekket med det førbevisste. Når kontinuiteten i dens effekt nevnes, åpner det for Freuds tekst «Remembering, Repetition and Assimilation»: «Det nye konseptet introdusert av Freud med teorien om andre drifter er «å bli tvunget til å gjenta over tid.» Ønsket om å gjenta fortiden er mye sterkere enn ønsket om å se etter en hyggelig begivenhet i fremtiden. (...) Denne impulsen er en tendens som ønsker å gå tilbake, gjenforenes med det som skjedde før. (...) Tvangen til å gjenta er ønsket om å vende tilbake til fortiden og fullføre handlingen, som viste seg å være umulig, uten hindringer eller returer.'' (Nasio, 2008, s.60) Derfor er traumatisk opplevelse, spesielt indre traumer, umuligheten av å svare på et spørsmål som stadig gjentar seg?
Psykoanalyse, som studerer betydningen av det nevrotiske individets ubevisste produksjoner som drømmer, fantasier, klønete handlinger og bortfall, kan bare fungere med disse symptomene som tar oss til det ubevisste, støyen i stillhetene. Derfor er det mulig å si at individets ønske undertrykkes og undertrykkelsen kan komme til uttrykk gjennom disse symptomene. Som et resultat av disse studiene tas et problem som undertrykkes og ikke kan arbeides med i den psykologiske behandlingen av individet. Det vil åpne opp plass og la det inkluderes i analysen. Det er tydeligere at det å gjøre traumet snakkbart gjennom ubevisste symptomer inkluderer traumet i analysen og gjør det i stand til å få mening.
Les: 0
