I følge Helsedepartementets statistikk oppsøker cirka 9 millioner mennesker i året lege på grunn av psykiske og nevrologiske sykdommer. Både disse bruksområdene og bruken av antidepressiva øker hvert år. Bruk av antidepressiva har økt med 27 % de siste 5 årene. Noe av økningen i bruk av antidepressiva kan skyldes bruk av medikamenter gjennom hørselsangivelser, som kan kalles egenbehandling, og noe kan ha sammenheng med økt bevissthet og bruk om psykiske sykdommer.
Depresjon er fortsatt den vanligste, med en frekvens på 10 % i den generelle befolkningen, er blant sykdommene. Livstidsrisikoen for å bli syk er 10 % for menn (en av 10 menn), og 20-25 % for kvinner (en av 4-5 kvinner). I alle samfunn er depresjon dobbelt så vanlig hos menn. Det er mer vanlig hos kvinner mellom 18-44 år, spesielt etter fylte 25 år. Kjønnsforskjellen minker gradvis mellom 45 og 65 år. Etter fylte 65 øker oddsen igjen mot kvinner. Prevalensen av depresjon hos barn er 3-5 %. Forekomsten hos ungdom varierer mellom 15-20 %. Overgrep i barndommen fører til depresjon.
Dødsfall på grunn av selvmord er den 3. vanligste dødsårsaken mellom 15-35 år. Vi vet at dødsfall på grunn av selvmord har økt med 60 prosent i verden de siste 45 årene. Mer enn 1 million mennesker dør av selvmord hvert år, og 70 prosent av de som dør av selvmord er kjent for å ha depresjon. 15 prosent av personer med depresjon dør av selvmord. Disse tallene er det viktigste beviset på at depresjon er et alvorlig helseproblem som må behandles.
Stor depresjon fører til at den generelle helsen til personen forverres og reduserer livskvaliteten. I tillegg påvirker det negativt kurset og responsen på behandling av andre medfølgende kroniske sykdommer (som hjertesykdom, hypertensjon, diabetes, nevrologiske sykdommer). Depresjon forårsaker alvorlige økonomiske konsekvenser, som tap av arbeidsstyrke og produktivitet, og økte helseutgifter. Forverring av familiekommunikasjon og forverring av akademisk suksess er blant de sosiale problemene som ofte oppstår ved depresjon.
Depresjon påvirker de emosjonelle, kognitive (intellektuelle), atferdsmessige og fysiske områdene til personen. Det påvirker også pasientens familie og andre sosiale liv. sosiale ferdigheter verdiene deres synker. Mellommenneskelige forhold blir forstyrret. På det psykologiske feltet reduseres også personlig tilfredshet, evne til å prestere med selvtillit, følelse av selveffektivitet, initiativ og autonomi. Innen atferdsfeltet kommer langsomhet, introversjon, stagnasjon og noen ganger unødvendige angst- og rastløshetskriser. I tillegg påvirker depresjon en persons mentale aktiviteter, og påvirker hans oppmerksomhet, hukommelse og læringsevner. Dermed kan ikke de med psykiske problemer lykkes i sitt profesjonelle liv og kan oppleve tap av ytelse.
Risikofaktorer for depresjon: tidlig tap av foreldre, rus- og alkoholmisbruk, angstlidelser, å være kvinne, lavt sosioøkonomisk nivå, bo separat, bli skilt, arbeidsledighet, tidligere depresjon. viktige livshendelser, stressfaktorer, personlighetsstruktur, seksuelle eller fysiske overgrep i barndommen, enkelte medisiner, medisinske sykdommer, hormonelle endringer er hovedfaktorene som øker risikoen for depresjon.
Antidepressiva:
I vårt samfunn er det oppfatninger om at antidepressiva er vanedannende eller bedøvende, og feilinformasjon på internett eller sosiale medier. Vi kan se at pasienter med alvorlig depresjon, som rammes av disse forklaringene som ikke har noe vitenskapelig grunnlag og som virkelig trenger å bruke antidepressiva, noen ganger nøler, unngår å konsultere en psykiater, og tyr til metoder som bruk av alkohol og rusmidler for å lindre depresjon. Sykehusinnleggelser er mer vanlig mellom 40 og 60 år. En betydelig del av depresjonspasientene går ikke til behandling. Selv i de mest utviklede landene er frekvensen av depresjon som søker medisinsk hjelp ikke 100 prosent. Det anslås at denne raten er rundt 20-30 prosent i vårt land.
Behandlet depresjon kan gjenta seg. Spesielt;
Tilstedeværelsen av gjenværende symptomer når depresjon behandles, personen som tidligere har hatt depresjon, kronisk depresjon, en familiehistorie med humørsykdommer, samtidig forekomst av tilstander som angst og rusmiddelbruk med depresjon, og utbrudd av depresjon over 60 år anses for tilbakevendende depresjon. medfører større risiko.
I anledning 10. OKTOBER Verdensdagen for psykisk helse, et sunt samfunn og sunn Jeg vil påpeke at en godt avrundet generasjon kun er mulig ved å ta opp psykisk og fysisk helse helhetlig og sammen. Årets tema for Verdensdagen for psykisk helse, som har blitt feiret siden 1992 for å understreke viktigheten av psykisk helse og øke sosial bevissthet rundt dette temaet, er "Unge mennesker og beskyttelse av psykisk helse i en verden i endring".
Les: 0
