1. Først og fremst bør det aksepteres at personlighetstrekkene og læringsevnene til alle elever ikke er like. Barns individuelle forskjeller bør alltid tas i betraktning i deres utdanning og opplæring.
2. Det bør skapes et pedagogisk miljø som avslører elevens mentale kapasitet og forbedrer deres selvtillit. Å gjøre kompatible endringer angående elevens egenskaper i klasserommet og på skolen påvirker elevens prestasjoner og bidrar til utvikling av positiv atferd.
3. Eleven skal respekteres, akkurat som hver enkelt skal være, og bør være en modell i denne forstand. Barnet som føler seg respektert vil lære å respektere seg selv, selvtilliten vil ikke avta, og han vil begynne å bli mer akseptert av venner og samfunnet med mer positiv atferd.
4. Man bør være følsom overfor elevens ønsker, tanker og atferd. Hans/hennes oppførsel og kommentarer bør tilnærmes empatisk, og i disse tilfellene bør andre elever oppmuntres til å være empatiske overfor både barnet og hverandre.
5. Hvis elevens situasjon skal deles med andre studenter, studenten og hans/hennes familie bør diskuteres på forhånd. , årsaken bør forklares og tillatelse må innhentes.
6. Ord som "dårlig, dum, lat, gal, slem" skal ikke sies til eleven, noe som vil redusere selvtilliten hans på grunn av atferden han gjør og/eller unnlater å gjøre. På samme måte bør jevnaldrende forhindres fra å si slike ord.
7. Kort tid etter at skolen åpner, bør det holdes et møte med barna og skolens regler, den atferden som kan eller ikke bør være gjort skal være tydelig forklart, og hvilke sanksjoner som kan gis for dårlig oppførsel bør gis med eksempler.bør formidles.
8.Regelen om ikke å kritisere foran alle, som er gyldig for hvert barn, gjelder også barn med ADHD og/eller SLD.
9. Manglene og feilene i barnets lekser eller oppgaver skal ikke bedømmes. , skal sies som upartisk, bestemt og nøyaktig tilbakemelding.
To barn med ADHD i 10. klasse skal ikke få sitte ved siden av hverandre eller i umiddelbar nærhet, eller noen ganger sammen på de bakerste radene i klassen. Andre elever som skal sitte ved siden av disse barna bør få viktige modeller, men de bør ikke være impulsive nok til å skade vennene sine. Hvis de har en funksjonshemming eller hvis vennen som sitter ved siden av dem distraherer, bør de få sitte alene på rekke og rad nær læreren.
HVA KAN GJØRES FOR UOPPMERKSOMHET?
1. Eleven skal sitte på en rekke nær læreren, Spesielt bør barn ikke sitte i nærheten av vinduer, på de bakerste radene eller nær vegger med mange bilder, hvor det kan være mye stimuli eller distraherende faktorer.
2. Instruksjonene som gis til disse barna bør være klare, klare og uten detaljer, abstrakte begreper bør ikke brukes for mye i instruksjonene, for bedre forståelse. Konkrete eksempler på instruksjoner bør gis når det er nødvendig.
3. For å sikre at barnet tar hensyn til deg når du vil at det skal gjøre noe, bør det brukes et håndtegn eller setning eller ord som dere kan bli enige om og sørge for at han følger instruksjonene.
4. Hvis mulig, bør verbale instruksjoner støttes med visuelt materiale. Denne typen tilnærming vil gjøre det mulig for eleven å fokusere på læreren raskere.
5. For ikke å miste barnets oppmerksomhet, bør man passe på at stimuli som gis er interessant, eller annerledes oppmerksomhet -Det bør legges gripestimuli i mellom for å holde barnets oppmerksomhet på deg.
6. Barnets arbeid bør deles inn i flere deler med pauser. Han bør få støtte til å fullføre den delen han forventes å gjøre før pausene gis.
7. Rekkefølgen på oppgavene som gis er også viktig. Man bør passe på at et avsnitt som krever mye oppmerksomhet etterfølges av et avsnitt som krever mindre oppmerksomhet.
8. Eventuelt en endring av plassering eller en oppgave som lar barnet bevege seg bør gis for å prøve å refokusere oppmerksomheten sin.
9.Lesing Dersom barnet har problemer med å følge ordren under kurset, bør bruk av bokmerke, fingersporing eller kort tillates.
HVA KAN GJØRES FOR MOBILITET?
1.Ved å gi oppgaver på skolen eller i klasserommet gjennom dagen. Han bør få bruke energien sin (som å spisse en blyant, ta med klassens notatbok til rektor).
2. Aktivitetene bør settes på pause med visse intervaller for den fysiske bevegelsen til hele klassen (du kan stå opp, bøye midjen osv.)
3 .Eleven skal få lov til å reise seg og riste på føttene og skrivebordet mens de utfører pliktene sine på en måte som ikke forstyrrer orden i klasserommet.
4. Der er to plasser i klasserommet for barnet. annen plassering kan bestemmes. Når barnet kjeder seg eller føler behov for å bevege seg, kan det flytte til et annet sted.
5. Fra tid til annen bør barnet få lov til å drive med finmotorikk i klasserommet (som f.eks. leke med papirlapper, rable på papir, leke med små gjenstander i hånden).
Interaktive læringsmetoder bør brukes i 6. klasse. Det bør gis ekstra tid når man går fra en aktiv aktivitet til en roligere aktivitet.
7. Miljøer med ulike materialer, for eksempel laboratorier, bidrar også til elevenes energiforbruk og øker oppmerksomheten deres.
8. Aktivitetsnivået (som kantiner) kan øke. En nær venn som er tildelt disse miljøene kan overvåke barnet nøye.
HVA KAN GJØRES FOR Impulsivitet og AGGRESSIV ATFERD?
1. Mild impulsiv atferd som ikke skader miljøet, bør gjøres unngås så mye som mulig. Det bør huskes at med en slik forventning vil barnet stå i fare for å vise mer impulsiv atferd.
2. Når eleven oppfører seg feil, bør de underliggende årsakene til atferden forsøkes forstått.
3.Regler og forventninger til barnet bør være veldig klare og bør ikke endres ofte.
4. Reglene bør minnes på ofte.
5. Tilbakemeldinger bør gis til barnet som en positiv forsterkning når han/hun følger reglene.
6.Klasseromsregler bør henges i barnas øyehøyde og på en måte som tiltrekker seg oppmerksomhet.
7.Når barn ikke overholder klasserommets regler. De bør vite tydelig hva som kan skje med dem.
8.Straff bør gis umiddelbart etter upassende oppførsel.
9.Stor straff bør ikke gis for en liten feil.
10. Han bør vite at han vil få samme reaksjon mot samme gale oppførsel.
11. Man skal ikke krangle med eleven eller delta i en maktkamp. Som lærer bør du modellere din kontrollerte oppførsel ved å uttrykke følelsene dine uten å klandre.
12. Eleven bør sendes til et trygt sted når det er nødvendig for å hjelpe ham med å gjenvinne kontrollen.
13. Vis eleven tegnene på at han begynner å miste kontrollen over sinnet. bør hjelpes til å forstå (f.eks. sint ansiktsuttrykk, fiendtlig tonefall, økt aktivitetsnivå, stahet, ansikts- og rødming av det hvite, hjertebank)
14.Før man mister kontrollen, bør barnet læres å verbalisere sine tanker og følelser.
15.Barnet bør plasseres i en notatbok eller på et skrivebord for å minne barnet på å tenke og stoppe før det tar handling. Enkle visuelle ledetråder bør gis (for eksempel bildet av belønningen han vil motta når han gjenvinner kontrollen)
16. Studier bør utføres for å øke elevens bevissthet for å sette ham i stand til å gjenkjenne og ha empati for andre barns holdning, stemme og uttrykk.
17. Eleven bør oppmuntres til å reparere sine skadede relasjoner.
18.Han/hun bør få lov til å forlate klasserommet 2-3 minutter tidligere om nødvendig (hvis barnet mister kontrollen i overfylte og høylytte omgivelser).
19. Humor kan være brukes fra tid til annen for å redusere spenninger i klasserommet.
20. Eleven skal læres å diagnostisere atferdsproblemet og identifisere det verbalt (hva er problemet? Jeg spyttet vennen min i ansiktet)
21.Vær annerledes når du står overfor problemet, og det bør forklares med eksempler for barnet at det kan uttrykke seg ved å oppføre seg riktig.
22.Den positive kommunikasjonen som utvikles når barnet viser korrekt og ulik atferd bør snakkes med og støttes for å fortsette.
HVA FORBEDRE ARBEIDSVANER OG ØKE SUKSESSEN?KAN DET GJØRES?
1. Eleven bør presenteres med så mye informasjon han kan huske under hvert studium.
2. Egnetheten til oppgavene bør vurderes. Man bør passe på å ikke gi eleven en oppgave som kan være frustrerende (for vanskelig og for lang) eller kjedelig (for enkel, for repeterende).
3. Eleven skal få beskjed om at han må fullføre leksene sine før middag.
4. Leksekontroll skal gjøres.
5. Det skal sjekkes om eleven har tatt med seg nok materiell til å gjøre leksene sine.
6. Eleven kan ikke friskes opp på begynnelsen av dagen, og hans oppmerksomhet og energi kan ikke gå tapt på ettermiddagen. Om mulig bør akademiske leksjoner spres midt på dagen. Leksjoner og aktiviteter som de kanskje liker å gjøre, bør tilordnes andre timer.
7. Ulike læringsmodaliteter bør brukes i elevens læringsprosess (visuell, auditiv, taktil, motorisk, osv.).
8. Kort muntlig informasjon til studenten bør gis med mellomrom
9. Barnet bør oppmuntres til å stille spørsmål.
10. Elevens suksess bør belønnes, uansett hvor liten, slik at motivasjonen hans bør støttes for å bli mer vellykket .
11. Eleven bør oppmuntres til å ta ansvar for å oppnå suksess.
12. Det bør forklares at feil har en viktig plass i læringen, og han bør være gjort for å se at feilene hans øker over tid ettersom motivasjonen for å studere fortsetter.
13. Det viktigste for en elevs suksess er kommunikasjon mellom hjem og skole. Dette bør gis via telefon, små notater eller ansikt-til-ansikt møter.
14. Barnet bør oppmuntres til å være oppmerksom på skilletegn mens det leser, da dette vil gjøre det i stand til å forstå hva det leser mer nøyaktig, og han bør oppmuntres til å ta korte pust ved hvert komma og dype pust ved punktum. Tegn som komma, utropstegn og punktum kan fremheves med ulike farger i leseområder for å tiltrekke barnets oppmerksomhet og sikre korrekt lesing.
15. Bruk av båndopptak bør støttes for å forbedre og kontrollere lesingen hastighet.
16. Hvis det er spørsmål ved slutten av kapittelet om kapitlet han skal lese, bør bevisstheten hans om emnet økes ved å la ham lese spørsmålene først.
17. For å lette gjenlesingsfasen bør viktige deler av emnet understrekes eller notater bør kunne skrives enkelte steder på siden.
18. Eleven bør læres å gjenta kapittelet han/hun leste i tankene sine uten å se på boken, og ta hensyn til rekkefølgen av emnet.
19. Å gjenta leksjonen høyt bør støttes.
20.I studiene er start- og De siste kapitlene lettere å huske. Av denne grunn bør mer studier anbefales for midtdelene.
21. Studenten bør oppmuntres til å fokusere på detaljene om hvem, hva, når, hvor, hvordan og hvorfor.
22. Han bør læres å etablere relasjoner mellom informasjon. .
23.Hvordan visualisere informasjonen som er lært, bør vises med eksempler.
24. Bruk av datamaskiner bør tillates mens du forbereder lekser.
25. Bruk av fingre bør være tillatt i matematiske operasjoner.
26. Man bør ikke bruke tid før det er gjort en viss fremgang i matematikk. Det skal ikke glemmes at tidsbestemte tester vil skape stress for eleven.
Les: 0
