Brystkreft er den vanligste krefttypen hos kvinner. Av denne grunn rangerer den først i kreftoperasjoner utført på kvinner. Brystkreft er en type kreft som sprer seg hovedsakelig gjennom lymfeknuter. Det første stedet den metastaserer er oftest lymfeknuter i armhulen.
Det kliniske stadiet av brystkreft når det først blir diagnostisert er svært viktig for behandlingsplanlegging. Klinisk stadieinndeling bestemmes ved manuelle og radiologiske undersøkelser av størrelsen på massen i brystet, dens utstrekning, om kreften har involvert hud og brystvegg, og dens spredning til lymfebanene og fjerne organer. Radiologisk er mammografi, ultralyd, tomografi, magnetisk resonans (MR) og PET-CT hyppig brukte metoder. I stadiet som kalles "Brystkreft i tidlig stadium" (stadium I og II), er kreften liten i størrelsen i brystet og det er ingen mistenkelige lymfeknuter som er følbare under armhulen eller oppdaget av USA, eller antallet mistenkelige lymfeknuter er en eller to.
Brystkreft i tidlig stadium er et operasjonsstadium og pasienten blir operert først. I henhold til typen kirurgi utført etterpå, den patologiske stadieinndelingen av svulsten oppnådd som et resultat av undersøkelsen av de kirurgiske prøvene, og de biologiske egenskapene til svulsten; Ytterligere behandlinger påføres med kjemoterapi, strålebehandling, hormonterapi og målrettede terapimidler. I den tredje fasen er målet å krympe svulsten og regressere sykdomsstadiet med kjemoterapi og systemiske behandlinger. Etterpå planlegges operasjon. I det fjerde eller metastatiske stadiet utføres operasjon kun i spesielle tilfeller.
Det har vært en alvorlig utvikling i behandlingen av brystkreft, spesielt etter 1980-tallet. For det første ble det i stedet for mastektomioperasjon (fjerning av hele brystet), som tidligere ble utført på alle pasienter, uansett hvor liten svulsten var og hvor tidlig diagnosen var, utviklet brystbevarende operasjonsmetoder der svulsten ble fjernet med brede, rene grenser hos egnede pasienter For det andre armhulekirurgi, som tidligere ble utført på hver pasient. I stedet for lymfedisseksjon (fjerning av hele lymfeknutene i et bestemt område under armhulen), "sentinel (sentinel) lymfeknutebiopsi" ble utviklet og hos pasienten som ble tatt til operasjon ble lymfeknutene i armhulen som først mottok lymfen bestemt, fjernet og undersøkt med metoder ved bruk av spesialfargestoff og kjernefysisk materiale, og undersøkt. Hvis det ikke er tumorspredning, er det utviklet en metode for å bevare tidligere fjernede lymfeknuter i armhulen. Sentinel lymfeknutebiopsi er en relativt liten prosedyre for pasienten sammenlignet med armhuledisseksjon.
Armødem (lymfødem) som utvikles etter brystoperasjon er en uønsket tilstand som påvirker pasientenes livskvalitet negativt. Spesielt hos pasienter som måtte få strålebehandling i armhulen og som ble startet sent på behandlingen, er responsen på behandlingen svært lav og pasienten kan bli nesten ute av stand til å bruke den hovne armen sin.
Byststadium 3. kreft kalles "lokalt avansert brystkreft". På dette stadiet er det svulstspredning til mange lymfeknuter i armhulen. Hos pasienter som trenger kirurgi på dette stadiet, må aksillær lymfedisseksjon utføres. Som et resultat står pasienten overfor en alvorlig risiko for armødem. Måten å unngå aksillær disseksjon hos pasienter på dette stadiet er "neoadjuvant kjemoterapi", som er en behandlingsmodalitet som har blitt standardmetoden i dag. I denne tilnærmingen begynner pasientens behandling med medikamentelle behandlinger. Målet er først å regressere svulsten og lymfeknutene som er påvirket av svulsten under armen med medisiner, og deretter utføre kirurgi. Denne metoden har to kirurgiske fordeler:
1- Krymp svulsten til pasienter med svært store svulster i brystene og utfør brystbevarende kirurgi,
2- Behandle svulstlymfeknutene under armen med medisiner og skal ha sjansen for vaktpostlymfeknutebiopsi i stedet for armhule lymfedisseksjon. Hvis det fastslås at svulsten i vaktpostlymfeknutene er fullstendig fjernet, er det for å redde pasienten fra armhule lymfedisseksjon.
I dag brukes cellegift og andre legemidler i behandling av brystkreft er svært effektive. Av denne grunn er resultatene ganske tilfredsstillende. I henhold til egenskapene til brystkreft som bestemmer responsen på kjemoterapi, er det bestemt at armhulen er fullstendig ryddet med medisiner hos opptil 50 % av pasientene med armhulepåvirkning. Refleksjonen av denne situasjonen i praktisk anvendelse; Dersom det først skulle utføres operasjon, ville det måtte utføres aksillær disseksjon og hos 50 av 100 pasienter som er i faresonen for alvorlig lymfødem, ville armhulen vært mer smertefull og livstruende. De er beskyttet mot risikoen for alvorlig lymfødem, som de kanskje ikke kan bli kvitt på lenge.
Les: 0
