0-6 år er en svært viktig periode i utviklingen til et individ, og denne perioden er det året da den raskeste utviklingen oppleves når det gjelder fysisk, emosjonell, mental, språklig og personlighetsutvikling. Den enkeltes prestasjoner i disse årene danner hans holdninger i senere år, og grunnlaget som ble lagt i denne perioden fortsetter å utvikle seg. Av denne grunn har foreldre og andre personer som de samhandler sosialt med, en varig innvirkning på barnets liv.
Det er noen grunnleggende atferd som må læres barnet i denne perioden. For eksempel bør positiv personlig hygieneatferd som å re opp sengen og pusse tennene regelmessig oppnås i denne perioden. For å oppdra selvsikre, uavhengige, harmoniske og driftige individer, bør barnet vises ubetinget kjærlighet, dets suksesser bør belønnes, og fysisk avstraffelse bør strengt tatt unngås.
For effektiv kommunikasjon, bør barnet skal lyttes rolig til og når det oppstår et problem skal man snakke med ham/henne på en logisk og forklarlig måte Ved behov bør overtalelse og midlertidig avsettelse brukes som disiplinære metoder. Atferd som trusler, advarsler eller tilbud om bestikkelser hindrer kommunikasjon mellom barnet og forelderen. Undertrykkende og normative mødre reduserer barnas læringsevner og får barn til å vokse opp redde, engstelige og uten selvtillit.
Rundt 2-årsalderen begynner barn å utvikle bevissthet om sin egen identitet. Når vi ber barnet om å gjøre noe, sier han enten nei eller ignorerer oss. Han trenger korte, klare instruksjoner og en bestemt holdning for å gjøre det han får beskjed om. Når verbale instruksjoner ikke er nok for at de skal oppføre seg riktig, er det mer hensiktsmessig å nærme seg dem og få øyekontakt for å indikere alvor.
De har vanligvis problemer med å skille mellom drømmer og virkelighet og oppfatter drømmene sine som ekte. I løpet av denne perioden virker drømmer også ekte, og til og med monstre ser ut til å faktisk leve under sengen. De vurderer skremmende stimuli fra omgivelsene som ekte.
3-åringen har en sterkere selvfølelse og har en tendens til å adlyde uten å bekymre seg for å miste uavhengighet. Et 3 år gammelt barn liker å følge reglene. Å sette pris på hans/hennes positive oppførsel, oppmuntre ham/henne i vanskelige situasjoner og Å bli veiledet med denne tilnærmingen hjelper barnet til å samarbeide med den voksne.
4 år er en alder av trass. Når et barns ønsker blir krenket, kan han eller hun snakke frekt til voksne og slåss med lekekamerater. Flytter grenser, utfordrer voksen autoritet. Når han blir provosert slår og sparker han, og når han ikke er fornøyd vil han forlate miljøet han er i. Han gråter høyt og følelsene svinger til det ytterste. Han liker å bruke frekke ord. Et 4 år gammelt barn opplever konflikt, spesielt med et familiemedlem av samme kjønn. Løgn er også vanlig i disse periodene.
Et 5 år gammelt barn er mer sosialt, selvsikkert og harmonisk. Mor er verdens sentrum for ham. Han vil glede moren sin, være sammen med henne, hjelpe henne. Han snakker hele tiden, stiller spørsmål for å øke kunnskapen, og er interessert i hvorfor og hvorfor av alt.
I en alder av 6 prøver barnet å uttrykke sine egne følelser og tanker og kan opptre lat og ubesluttsomt. Men når han først har bestemt seg, er det ikke alltid lett å snakke ham fra ideen. I denne perioden ble individuell lek erstattet med gruppelek. Han kan ikke tolerere fiasko i konkurransemiljøer. Han må være først. I vennskap trekker han noen ganger oppmerksomhet som en person som bestiller, krangler, skremmer eller slår. Han ønsker hele tiden å bli tatt i betraktning. Han er veldig følsom for kritikk. Gråter lett. Han påtar seg noe ansvar, lytter nøye til det som blir sagt og ønsker ikke å bli klandret eller kritisert. Han reagerer på straffene som ble gitt ham. Feilene til barn i denne alderen bør ikke vektlegges, men deres suksesser bør berømmes.
Vi vet nå at barnet lykkes når det ikke er knyttet til oss med blind etterlevelse. Når vi prøver å frigjøre ham, når vi gir ham muligheten til å tenke annerledes og velge sine egne verdinormer, er han forberedt på voksenlivet. Frastøtende holdninger fra foreldrene fører til at barnet føler seg verdiløst. Når barnet viser ønsket atferd, lærer det støttede barnet hvilken atferd som er godkjent. Dette miljøet er grunnlaget for å oppdra selvsikre barn.
Med tanke på dagens forhold, selvstyrt, driftig, Det er viktig å oppdra barn som er trygge og kan ta avgjørelser på egenhånd og ta ansvar, og mens man gjør alt dette, er det viktig å være naturlig og etablere ærlig kommunikasjon.
Les: 0
