Komponenter av aggressive holdninger og atferd i ungdomsårene

Konseptet aggresjon kan uttrykkes som situasjonen der et individ føler sinne mot en person eller et objekt og som et resultat tar en negativ verbal eller fysisk handling. I sin studie har Aydın og Akgün (2014) undersøkt og brukt sosiale teorier som sosial informasjonsbehandlingsteori, sosial læringsteori og aggresjonshemmingsteori for å definere aggresjon. Sosial informasjonsbehandlingsteori, en av teoriene som forsker på og undersøker aggresjon, anser aggresjon som to underavdelinger: proaktiv og reaktiv. Sosial læringsteori betrakter aggresjon som en atferd lært som et resultat av imitasjon og forsterkning. I sin studie diskuterte Kındap Tepe og Sayıl (2012) aggresjon som relasjonell aggresjon. De uttalte at relasjonell aggresjon er målrettet atferd som direkte eller indirekte skader en person ved å forstyrre eller manipulere vennskapsrelasjonene hans/hennes. Ungdomstiden er en periode hvor en person har følelser av autonomi, prøver å kjenne seg selv og prøver å forstå sammenhengen og forholdet mellom seg selv og sitt sosiale miljø. I denne perioden har ungdommens relasjoner til mennesker i sitt sosiale miljø, spesielt nære jevnaldrende, stor innvirkning på hans atferd.

Når relasjonene mellom foreldrekontroll og relasjonell aggresjon undersøkes, ser man at foreldres psykologiske kontroll kan føre til ungdommens relasjonelle aggresjon; Det ser ut til at foreldrenes atferdskontroll kan være beskyttende når det gjelder relasjonell aggresjon. Psykologisk kontroll kan defineres som forelderens atferd som griper inn i barnets følelser, tanker og tilknytning til forelderen og former dem etter hans/hennes egne ønsker. Atferdskontroll er forelderens kommunikasjon med barnet om atferden han finner passende eller ikke, tar hensyn til hans tanker, og viser disiplin og konsistent oppførsel deretter. Den psykologiske kontrollen som utøves av forelderen skaper en risiko for internalisering og eksternaliserende atferdsproblematferd. Psykologisk kontroll gjør ungdommer mer aggressive eller omvendt tilbaketrukket, mens atferdskontroll skaper et positivt forhold mellom foreldre og ungdom. skaper et forhold. Når vi ser på forholdet mellom psykologisk kontroll og relasjonell aggresjon, kan foreldres holdninger som å kontrollere, manipulere, gripe inn og atferd som kan oppfattes som fornærmelse forårsake sinne og aggresjon hos ungdommen, eller de kan ta denne atferden som modell og bruke dem til vennene sine. I studien utført av Kındap Tepe og Sayıl (2012) ser det ut til å være en forskjell mellom om psykologisk og atferdsmessig kontroll utøves av mor eller far, og ungdommens atferd og holdninger avhengig av kjønn. Opplevd psykologisk kontroll fra mor påvirker positivt den relasjonelle aggresjonen til jenter og gutter; Atferdskontroll påvirket derimot kun negativt jenters relasjonelle aggresjon; Den psykologiske kontrollen som faren utøver, påvirker kun menns relasjonelle aggresjon positivt; Opplevd atferdskontroll fra far ble funnet å negativt forutsi relasjonell aggresjon hos både jenter og gutter. Relasjonell aggresjon påvirker ensomhetsnivået positivt bare hos menn; Det ble funnet at det negativt spådde positiv vennekvalitet. I studien ble det observert at det relasjonelle aggresjonsnivået til gutter var høyere enn hos jenter (Kındap Tepe og Sayıl, 2012).

Les: 0

yodax