Når skal fostervannsprøver utføres?

Fostervannsprøve er en viktig test som legen din kan be om under graviditetsoppfølging. Fostervannssekken er den vannfylte sekken i livmoren som babyen svømmer i. Prosessen med å ta noe av denne væsken for genetisk testing er definert som fostervannsprøve.

Vanligvis, hvis den vordende mor eller far eller deres familie har en genetisk sykdom som kan overføres til babyen eller hvis et barn har tidligere hatt en genetisk sykdom Fostervannsprøve, som absolutt bør utføres hvis den er tilstede; Den brukes også i tilfeller der det er en risiko for at det ufødte barnet har en genetisk sykdom som følge av ultralyd, blod- eller nakkegjennomskinnelig skanning.

Fostervannsprøve er prosessen med å gå inn i væsken der det ufødte barnet baby svømmer inn i livmoren gjennom bukveggen med en tynn nål. Før denne prosedyren blir posisjonen til babyen og morkaken evaluert ved hjelp av ultralyd, og bukveggen steriliseres med et antiseptisk stoff. Omtrent 15 milliliter av denne væsken inneholder celler som tilhører babyen. På denne måten kan babyens celler og gener undersøkes i laboratoriemiljø.

Under fostervannsprøven utført etter 15. svangerskapsuke, kan det i noen tilfeller ikke tas tilstrekkelig med væske. I slike tilfeller er gjentatt intervensjon nødvendig. Mange vordende mødre opplever angst før fostervannsprøven. Det anses som normalt for noen vordende mødre å føle spenning og følsomhet i livmoren etter denne 2-minutters prosedyren. Etter amniocentese prosedyren, eksperter; Den anbefaler at vordende mødre hviler seg, ikke løfter tunge gjenstander og unngår anstrengende trening. Det er nødvendig å oppsøke lege hvis symptomer som en følelse av spenning i livmoren, feber eller uvanlig utflod fra skjeden varer lenger enn 24 timer etter inngrepet.

Er fostervannsprøvesprosedyren risikofylt?

Som nevnt før, er fostervannsprøven Det er en test som kan undersøke om babyen har en kromosomal eller genetisk sykdom. Som med enhver intervensjonsintervensjon, er det noen risikoer under denne påføringen. Som et resultat av forskning har 1 % av kvinnene som har fostervannsprøver en risiko for spontanabort. Imidlertid fostervannsprøve Det er ingen bevis for om z-prosedyren utgjør noen risikofaktor for babyen i livmoren.

Alle spørsmål før fostervannsprøve bør stilles til legen som overvåker svangerskapet. Hastigheten på testen som gir et definitivt resultat, må evalueres. Samtidig er det blant de viktige spørsmålene som bør vurderes hvordan man vurderer alternativene når det konkluderes med at babyen har en genetisk sykdom.

Les: 0

yodax