Emosjonelle problemer utløser matavhengighet
Årsakene til avhengighet som oppstår på grunn av kjemiske effekter i hjernen er ikke begrenset til alkohol og stoffer. Eksperter understreker at matvarer forårsaker en lignende avhengighet i hjernen; Produkter som inneholder sukker, salt, mel og fett er blant de mest vanedannende matvarene.
Vanedannende faktorer; Det er ikke begrenset til alkohol og stoffer!
Akkurat som den kjemiske effekten av alkohol eller stoffer skaper en avhengighet i hjernen, antas det at enkelte spesifikke matvarer også kan skape en lignende avhengighet i hjernen.
Vanedannende matvarer er ofte matvarer med mye sukker, salt, mel og fett. Matvarer som chips, kjeks, kaker, is og sjokolade er de vanligste eksemplene.
Selv i metthetstilstanden fortsetter spiselysten
Forbruk av disse matvarene påvirker hjernen. Det gir en følelse av nytelse ved å stimulere 'belønningssenteret', som er ansvarlig for nytelsesinntaket.
Folk med matavhengighet føler en sult (trang) for visst mat selv om de er mette, føler de seg skyldige etter å ha spist, og de prøver ofte å slutte å spise disse matvarene, resulterer i feil. Folk overskrider normale grenser for å innta slike matvarer med et ønske om å kose seg igjen i løpet av kort tid, de har vanskeligheter med å kontrollere denne atferden, og de kan ikke stoppe sitt overdrevne forbruk av disse matvarene selv om de vet at det vil ha negative konsekvenser for dem. Folk bruker mesteparten av tiden på å søke etter, finne og konsumere disse matvarene.
Det som konsumeres foran TV-en kan føre til avhengighet!
Utbruddet av matavhengighet kan utløses av følelsesmessige problemer. Den behagelige effekten av deilig mat brukes til å takle ubehaget forårsaket av følelsesmessige problemer. Noen ganger kan folks forhold til mat forverres etter svært restriktive dietter for vekttap. Å spise slik mat ubevisst foran fjernsynet kan også være en initierende faktor i utviklingen av avhengighet.
Kan matavhengighet behandles?
Formålet med behandlingen er; spiseanfall Den har som mål å redusere hyppigheten av halsbrann, oppnå vekttap og løse relaterte psykologiske problemer. Ofte brukte metoder er kognitive atferdsterapier, ernæringsrådgivning og farmakoterapier inkludert antidepressiva og/eller antikonvulsive legemidler, avhengig av situasjonen. I kognitive atferdsterapier gis psykoedukasjon til folk for å gjenkjenne denne lidelsen. Etterpå er målet å gjenkjenne og endre dysfunksjonelle tanker. I tillegg gjøres det atferdsmessige intervensjoner. Medikamentelle behandlinger planlegges av legen i henhold til den medfølgende psykiatriske sykdommen og intensiteten av symptomene som oppdages under undersøkelsen. Med ernæringsrådgivning blir personen i stand til å tilegne seg sunn spiseatferd.
Les: 0
