Hva er effektene av mat på psykologien vår?
Eksisterer matvarer som gjør oss lykkelige virkelig, og finnes det en vitenskapelig ekvivalent?
Studier har vist oss at maten vi spise påvirker ikke bare vår fysiologi, det påvirker også vår åndelige verden. Hver mat som spises har sin egen næringsverdi, så hver mat er forskjellig fra hverandre. Uansett hva du velger å spise, får både sjelen din og kroppen din næring av det. Fysisk helse og psykisk helse er integrerte deler av en helhet. Derfor, jo sunnere fysiologien vår er, desto sunnere er vi åndelig.»
Sjelen og kroppen er en helhet.Genetiske faktorer, fysiske aktiviteter, søvnmønster, samt våre spise- og drikkevaner, påvirker både vår fysiske og åndelige helse. Å spise mat som har positive effekter på vår fysiske helse, påvirker også vår psykologiske helse direkte. Vi kan se på hjernen vår som en maskin som styrer våre tanker, atferd, reaksjoner og følelser. La oss for eksempel tenke på hvordan vi blir sinte når vi er sultne i lang tid og hvordan vi ikke kan kontrollere oss selv og følelsene våre. I disse øyeblikkene, da disse stoffene i hjernen vår, som lider av glukosemangel, avtar, svekkes vår evne til å tenke og vår mekanisme for å kontrollere og tolke følelser fungerer ikke som den skal. Hjernen, som styrer aktiviteter som resonnering, forståelse og tolkning, har også vitale funksjoner som hjerteslag, fordøyelsessystem og søvn. Av denne grunn trenger hjernen vår, som bruker 20 % av energien vår, konstant energi og blodsirkulasjon. Kilden til denne energien er selvfølgelig maten vi spiser. All sunn mat vi spiser bidrar positivt til hjernens struktur og funksjon. En av hovedårsakene til psykologiske lidelser som depresjon, angst, tidlig demens, huskevansker, Alzheimers, panikklidelse, oppmerksomhetssvikt og problemer med å fokusere er matvanene våre.
“Man Ist , Was Er İsst” En mann er det han spiser
Hver mat som tas inn i kroppen aktiverer aminosyrer i hjernen vår.
Når vi spiser mat som inneholder animalsk protein, overføres fenylalanin til hjernen og omdannes til adrenalin via noradrenalin. For å konkludere Folk som spiser mer kjøtt kan være mer aktive og aktive.
Når vi spiser mat som inneholder Omega 3, øker mengden av serotonin, lykkehormonet, i hjernen vår. Dermed reduserer vi risikoen for depresjon.
Når vi inntar frukt og grønnsaker som er høy i fiber og inneholder naturlig sukker, vil serotonin stige. Men når vi spiser hvitt brød, selv om vi har karbohydrater, øker blodsukkeret raskt og vi føler oss sultne fordi vi ikke kan innta fiber. Denne situasjonen skaper stress og spenninger i oss.
Når vi inntar kullsyreholdige drikker som cola til måltider, skader vi forbindelsen mellom magen og hjernen, noe som forsinker metthetsfølelsen.
Matvarer med lavt fettinnhold, korn og grønnsaker. Ved å ta stoffene tiamin og selen øker vi motstanden mot panikkangst og stress.
Det er spesielt gunstig for barn å holde seg unna sukker, bearbeidet mat og hvitt brød for å forhindre oppmerksomhetssvikt og hyperaktivitetsforstyrrelse. Sukkeret som konsumeres blir til alkohol, alkohol påvirker leveren, noe som resulterer i ukontrollert sinne og impulsivitet.
Når vi spiser nøtter, spesielt valnøtter, tørkede belgfrukter, fullkornsmat, fisk, grønne bladgrønnsaker og brokkoli, støtte effektiv funksjon av hjernen. Det vil være fordelaktig å konsumere disse matvarene for å bevare hukommelsen og påvirke hjernens biokjemi positivt.
Å konsumere folsyre, som ofte finnes i mørke og bladgrønnsaker, appelsiner, grapefrukt og full hvete, er effektiv mot depresjon.
Som man kan se, blir vi psykologisk sunne når vi spiser riktig mat. Så la oss verdsette oss selv først, elske kroppen vår og ta vare på den.
Les: 0
