Kjønnsdysfori er når en person (minst seks måneder) føler et markant og uutholdelig ubehag og forskjell mellom det biologiske kjønnet de ble født med og kjønnsidentiteten de føler. Dette er forskjellig fra begrepet "kjønnsavvik". «Kønnsavvik» betyr å ikke oppføre seg på den måten kjønn krever, læres bort og stereotypier. (Jenter bruker for eksempel ikke skjørt, gutter leker med dukker, jenter vil leke med gutter osv.)
Barn kan begynne å innse kjønnsidentiteten sin fra de er tre år og oppleve stresset av det hvis de er misnøye. Barn viser vanligvis disse lidelsene tydelig, i motsetning til voksne og ungdom. For eksempel, hvis jenter ser en penis hos gutter og innser at de ikke har den, kan de gråte eller åpent uttrykke det verbalt som "Mamma, Jeg er en datter.
Det skal imidlertid ikke glemmes at en studie viser at ikke alle barn mellom 5 og 12 år som opplever kjønnsdysfori, ikke fortsetter denne misnøyen i ungdomsårene. Hos bare 12 til 50 % av dem fortsetter denne situasjonen inn i ungdomsårene og i voksen alder.
Ungdomsår, men denne situasjonen er veldig annerledes. Ungdom som er sint, ulykkelig, ute av stand til å føle at de hører hjemme noe sted, eller som prøver å føle at de hører hjemme et sted/noen, blir mer innadvendte, deprimerte og/eller sinte på grunn av misnøye fra kjønnet. De kan vise selv- skadelig og selvmordsatferd. Rus- og alkoholbruk kan øke. Siden oppdagelsen av seksualitet kan skje av seg selv og uten kunnskap, kan de være utsatt for å pådra seg seksuelt overførbare sykdommer. I tillegg, når denne forskjellen i seg selv blir lagt merke til av jevnaldrende utenfra, kan de bli utsatt for jevnaldrende mobbing.
I en annen studie har 81,4 % av transpersoner innså identiteten sin på videregående; de sa imidlertid at de ikke visste hvem de skulle kontakte og hvor. De tingene som må gjøres er at disse menneskene blir støttet og akseptert, kjønnsuttrykk er tillatt, de føler seg trygge og elsket, de får profesjonell støtte.
Les: 0
