Temporomandibulære leddsykdommer

Japanske leddsykdommer er et viktig problem fordi de forårsaker ernæringsproblemer. De viktigste plagene er smerter i muskler og ledd, ømhet, leddlyder, begrensning og uregelmessighet i kjevebevegelser. Problemer begynner vanligvis i tenårene og blir tydelige på grunn av smerter på grunn av misdannelser som utvikler seg i leddet over tid. Noen ganger er lydene som kommer fra leddet og kjevelåsingen årsakene som bringer pasienten til legen.

Kjeveleddet er et ledd som ligger mellom underkjevebenet og tinningbeinet og fungerer under tale og tygger. Mellom de to beinene er det en struktur som kalles en skive som gjør at de to beinoverflatene kan fungere harmonisk under bevegelse. Kapselen og leddbåndene rundt leddet sikrer en harmonisk funksjon av leddet. Tyggemuskler regulerer kjeveleddets funksjon. Smertefulle symptomer i tyggemuskulaturen, sammenknyting, tanngnissing, ledd- og harmoniforstyrrelser i tennene, og noen behandlinger for disse problemene forårsaker belastninger på muskler, ledd og leddbånd, og forårsaker at sykdommen oppstår.

Årsaker til kjeveleddssykdommer.

• Kontinuerlig tygging på den ene siden, 

• Tenner sammen,

  p>

• Sliping av tenner

• Ulykker som påvirker kjeven og ansiktet (brudd, brudd i leddbånd),

• Idrettsskader

• Svulster som påvirker leddet og dets omgivelser, systemiske sykdommer (inflammatorisk revmatisme osv.)

• Tannbehandlinger som tar lang tid og belaster munnåpningen, anestesi overdreven belastning på kjeven

• Vaner som å bite blyanter og lignende harde gjenstander, tyggegummi, tommelsuging, neglebiting

• Skuldre og overdreven bøying forover i nakken (stillingsforstyrrelser)

• Holde telefonen mellom skulderen og hake

• Noen psykologiske lidelser

• Medfødte leddlidelser (som at leddet ikke er fullt utviklet)

• Fyllinger og kroner laget i en høyde som endrer forholdet mellom tennene til hverandre

• Spille fiolin (trykk på kjeven pga. til måten den holdes på) kan listes opp som følger.

Alle de ovennevnte Årsakene er mekaniske, og siden kjeveleddet er et ledd som kan påvirkes ved revmatoid artritt, psoriasisartritt (psoriasisartritt) og gikt, som er vanlige inflammatoriske revmatiske sykdommer, bør det gjøres en nøye vurdering i denne forbindelse.

En annen viktig årsak.De er kjeveleddsforkalkninger som vanligvis sees hos eldre pasienter. Degenerative forandringer oppdaget på røntgenbilder, smerter i kjeven og bevegelsesbegrensning stiller diagnosen. Det kan påvirke den generelle tilstanden til eldre pasienter negativt ettersom det kan forstyrre ernæringen.

Symptomer ved kjeveleddssykdommer

• Ørepine,

• Smerter i kinnene, 

• Tinnitus

• Svimmelhet

• Hodepine konsentrert i tinningene, 

• Smerte som stråler ut til nakken

• Vanskeligheter med å åpne kjeven, 

• Hørte støy ved åpning og lukking av kjeven,

• Kjevelåsing

• Kjeveåpning og åpning ved å skyve til den ene siden

• Svekkelse i bite-, nakke- og tyggefunksjoner

• Forstyrrelser i lukkingen av de nedre og øvre tennene

• Sensitivitet, slitasje, risting og brudd på tenner

Diagnose av kjeveleddssykdommer

Hos flertallet av pasientene stilles diagnosen ved undersøkelse. I tillegg til kjeveleddet, nakke-, skuldermuskulaturen og viktigst av alt, bør tyggemusklene undersøkes for tilstedeværelse av triggerpunkter og det bør avgjøres om det er spenninger. Evaluering av tannlege, kjeveortoped eller kjevekirurg er hensiktsmessig med tanke på leddtannlidelser og andre tannsykdommer. Ved behov kan vanlige røntgenbilder og MR utføres. Blodprøver kan også rekvireres for differensialdiagnose av infeksjon og inflammatoriske leddsykdommer.

Behandling ved kjeveleddssykdommer

Målet med behandlingen er å eliminere pasientens smerte og gjenopprette normale kjevefunksjoner. Smertestillende/antireumatiske legemidler, støttende behandlinger (adjuvans), muskelavslappende midler og til og med svake opioider kan brukes for å lindre smerte.&nb sp;

Applikasjoner for fysioterapi er svært effektive for å redusere spasmer, øke blodsirkulasjonen og dermed redusere smerte hos disse pasientene. Blant fysioterapeutiske midler kan spesielt varme applikasjoner (infrarød, varmpakke, dype varmeovner) brukes.

Komplementære medisinmetoder: Komplementære medisinmetoder som akupunktur, nevralterapi, ozonterapi, mesoterapi og proloterapi kan brukes til å kontrollere kjevesmerter. Akupunktur, elektroakupunktur, nevralterapi og ozonterapi brukes i vår klinikk. Disse 3 metodene er metodene vi foretrekker fordi de har lav bivirkningsprofil, evnen til å kontrollere smerte raskt, og deres helhetlige perspektiv tillater behandling av andre systemer som kan forårsake kjevesmerter.

Triggerpunktinjeksjoner gir svært effektiv støtte til komplementære medisinmetoder i nærvær av spenninger og triggerpunkter i tyggemusklene og nakke-skulderbeltemusklene. I tillegg til triggerpunkt-injeksjoner, kan tørrnåling også utføres.

Botulinumtoksin (Botox)-applikasjoner for å slappe av kjevetyggemuskelen hos pasienter med hyppige tenner sammenbitte problemer kan gi tilfredsstillende resultater. Etter påføring av botulinumtoksin gir det lindring av kjevesmerter da det eliminerer klemmeproblemet i ca. 4-6 måneder, hvor stoffets effektivitet fortsetter. Selv etter at effekten av Botox forsvinner, kan vanen med å slipe tenner ta slutt og en full kur kan oppnås. Av denne grunn kan fortløpende søknader gjøres med 4-6 måneders mellomrom.

Manuelle behandlinger (som manipulasjon, mobilisering, post-isometrisk avspenning) er også blant behandlingene som kan brukes.

En annen viktig behandlingsmetode er øvelser. Pasientene læres tøynings- og avspenningsøvelser for musklene som skaper belastning på kjeven. Påføring av varme før disse øvelsene øker øvelsens effektivitet. I tillegg til øvelser for hakeleddet bør det også legges til strekk- og styrkeøvelser for nakkeskulderbeltemusklene. I tillegg bør pasienten læres å effektivt slappe av alle musklene hans/hennes gjennom avslappingsøvelser for hele kroppen eller biofeedback-terapi. Aerobic øvelser (løping, svømming, turgåing) anbefales for alle muskel- og skjelettsykdommer som dans, dans) anbefales også for disse pasientene.

Med tanke på det nære forholdet mellom kjeveledd og tannsammenknytting og det nære forholdet mellom tennenebiting og en persons stresstilstander, anbefales det å søke psykiatrisk støtte og behandle angst og depresjon om nødvendig. I tillegg kan atferdsbehandlinger også være effektive ved tanngnisningsproblemer. Pasienten bør også få opplæring i søvnhygiene for å sikre et kvalitetssøvnmønster som sikrer fullstendig muskelavslapping.

Om nødvendig kan kirurgisk behandling planlegges av kjeve- eller plastikkirurger.

I tillegg er alle pasienter ensidige Det anbefales å ikke tygge, og begge parter deltar i tyggingen. Nattapparater kan også brukes ved klemproblemer og tanngnissing. Pasienter anbefales å unngå hard mat, bryte mat med hardt skall med tennene og slutte å bite i harde frukter som epler. Pasienten bør spise myk mat og være oppmerksom på munnhygiene til smertene og funksjonssvikten forsvinner.

Japanske leddsykdommer, spesielt kjeveleddsdysfunksjon, er en gruppe sykdommer som faller inn under paraplyen "sentrale sensitivitetssyndromer" som fibromyalgi, kronisk utmattelsessyndrom, migrene, irritabel tykktarm.

 

_{Les: 0}