Tilknytningsforhold er en type sosial atferd. I de tidlige stadiene rundt 3 år identifiserer barn mødrene sine som en sikker tilknytningsfigur. I senere stadier fortsetter de å se på lærerne og vennene sine som sikre tilknytningsfigurer. Ungdomstiden er perioden da det skjer en betydelig endring i tilknytningsforholdet. Denne endringen er en endring som må oppleves for å leve trygt i en verden som utgjør både tillit og fare og for å utvikle tilknytning til egne barn og ektefelle i fremtiden. Ungdomstiden er en periode der tankene og atferdene som er tilegnet i barndommen tar form og endres for å forberede seg på livet utenfor familien. Tilknytningsprosessen påvirker familiefunksjonene til ungdommen. Den trygge tilknytningsstilen som utvikles av ungdommen påvirker familiefunksjonene positivt. Utrygg tilknytning skaper problemer i familien. Fordi ungdommen ser på menneskene i familien som truende hans individualitet. Positive ting skjer kanskje ikke alltid i prosessen der tilknytning endres fra foreldre til jevnaldrende grupper. En ungdom som ikke kan utvikle en trygg tilknytning til familien sin, kan kanskje ikke balansere sitt behov for tilknytning og autonomi. Det er en nedgang i følelsen av tillit hos denne typen ungdom. De opplever stadig avslutninger, ubesluttsomhet og problemer i forholdet knyttet til tilknytning. Som et resultat unngår de å ha samleie for å unngå å støte på et problem igjen. Ungdom som utvikler usikker tilknytning knyttet til unngåelsesatferd begynner raskt å gå inn i en depresjonsprosess fordi de har problemer med tilknytningsfigurene. Denne typen depresjon fremstår som en forlengelse av usikker tilknytning til forelderen.
Ungdommer som har utviklet en usikker og uorganisert tilknytningsstil opplever noen vanskeligheter med å tilpasse seg ukjente situasjoner, vise organisert atferd og mestre stress. De underliggende årsakene til disse negative mønstrene er at omsorgspersonens reaksjoner er usikre, inkonsekvente, frekke, selvsentrerte eller mobbende, og at den enkelte er redd omsorgspersonen.
Forskning som undersøker tilknytningsprosessen mellom ungdom og ungdom. foreldrene deres viser at ungdom er det Det har vist seg at individer som etablerer et trygt tilknytningsforhold til familien sin i ungdomsårene, har større suksess i vennskapsforhold, har høyere selvtillit og uttrykker seg bedre sosialt.
Sikker tilknytning vil utvikle seg dersom forelder eller omsorgsperson opptrer støttende, beskyttende og sikrer barnets komfort. Foreldres rolle i tilknytning er ubestridelig. Av denne grunn ser det ut til at det er mulig for en person å avsløre sin individualitet og uavhengighet på den mest nøyaktige måten i ungdomsårene med sunn tilknytning i tidlig barndom.
Les: 0
