Hjerte- og karsykdommer er en av de viktigste dødsårsakene i verden. Når vi ser på fordelingen utbredelse av hjerte- og karsykdommer, utgjør hypertensjon, åreforkalkning, arytmi og hjertesvikt en betydelig del av disse sykdommene. Risikofaktorer for hjerte- og karsykdommer er delt inn i to: modifiserbare og ikke-modifiserbare faktorer. Mens modifiserbare risikofaktorer inkluderer røyking, hypertensjon, hyperkolesterolemi, lav HDL-kolesterolverdi (godt kolesterol), diabetes mellitus og fedme, inkluderer ikke-modifiserbare risikofaktorer risikoer som alder og familiehistorie. Forskningen, som ble utført for å avsløre effekten av ernæring på kardiovaskulære sykdommer, ble utført på personer med hjerte- og karsykdommer innlagt på sykehus ved Afyon Kocatepe University Ahmet Necdet Sezer Research and Application Hospital i Afyonkarahisar mellom januar og mars 2017. Utvalget av studien besto av 200 personer (102 menn, 98 kvinner) tilfeldig valgt ut på frivillig basis. Dataene fra forskningen ble samlet inn med et spørreskjema. Som et resultat av forskningen, når BMI-ene til pasientene undersøkes etter kjønn, ser man at 81,6 % av kvinnene og 76,3 % av mennene er lett overvektige, 1. grads overvektige, 2. grads overvektige og 3. grads overvektige. Da svarene på spørsmålene om matvaner ble undersøkt, ble det konstatert at pasientene generelt hadde utilstrekkelig kunnskap om ernæring og 69 % av dem ikke hadde et passende kosthold. Stikkord: hjerte- og karsykdommer, ernæring, risiko v ABSTRAKT Hjerte- og karsykdommer er en av de ledende dødsårsakene over hele verden. Når vi ser på fordelingen, utgjør prevalens av hjerte- og karsykdommer, hypertensjon, åreforkalkning, arytmi og hjertesvikt en betydelig del av disse lidelsene. Risikofaktorene for hjerte- og karsykdommer er delt inn i to som modifiserbare og ikke-modifiserbare faktorer. Det er risikofaktorer som røyking, hypertensjon, hyperkolesterolemi, lav HDL-kolesterol (godt kolesterol) verdi, diabetes mellitus og fedme, men det er også risikoer som alder og familiehistorie i uforanderlige risikofaktorer. Studien ble utført på personer med kardiovaskulær sykdom ved Afyon Kocatepe University Ahmet Necdet Sezer Research and Practice Sykehuset ligger i Afyonkarahisar mellom januar-mars 2017 for å bestemme effekten av fôring på hjerte- og karsykdommer. Undersøkelsesutvalget besto av 200 personer (102 menn, 98 kvinner) valgt ut tilfeldig på grunnlag av frivillighet. Undersøkelsesdata ble samlet inn ved hjelp av spørreskjema. Når BMI-ene til pasientene ble undersøkt etter kjønn, var 81,6 % av kvinnene og 76,3 % av mennene; lett overvektig, første grad overvektig, andre grad overvektig og tredje grad overvektig. Når svarene på spørsmålene om matvaner undersøkes, fastslås det at pasientene generelt har utilstrekkelig kunnskap om ernæring og 69 % ikke har et riktig kosthold. Stikkord: hjerte- og karsykdommer, ernæring, risiko 1 1. INNLEDNING Hjerte- og karsykdommer er en av de ledende dødsårsakene i verden. I følge det tyrkiske statistiske instituttets statistikk over dødsårsaker i 2015, rangerer sirkulasjonssystemets sykdommer først med en rate på 40,3 %. Iskemiske hjertesykdommer utgjorde 40,5 % av sirkulasjonssystemets sykdommer, etterfulgt av cerebrovaskulær hjertesykdom, som utgjorde 24,3 %. (1) Når vi ser på fordelingen av utbredelsen av hjerte- og karsykdommer, utgjør hypertensjon, aterosklerose, arytmi og hjertesvikt en betydelig del av disse sykdommene. Dagens aksepterte viktige risikofaktorer for hjerte- og karsykdommer er oppført som følger: 1. Alder (≥45 hos menn, ≥55 hos kvinner eller tidlig overgangsalder) 2. Familiehistorie med hjertesykdom (en førstegradsslektning med en historie med koronarsykdom før 55 år hos menn og før 65 år hos kvinner 3. Røyking 4. Hypertensjon (140/90 mmHg eller mer eller behandles for hypertensjon) 5. Hyperkolesterolemi (totalkolesterol over 200 mg/dl, LDL- kolesterol (dårlig kolesterol) over 130 mg/dl) 6. Lav HDL-kolesterol (godt kolesterol) verdi (<40 mg/dl) 7. Diabetes mellitus 8. Fedme 9. Manglende evne til å takle stress 10. Overdreven alkoholforbruk 11. Lav fysisk aktivitet (mangel på trening) 12. P-pillebruk (hvis man røyker) 13. Overgangsalder (2) Alder Når man undersøker forekomst og utbredelse av hjerte- og karsykdommer, ser man at hjerte- og karsykdommer øker med alderen. Derfor regnes alder som en av de viktigste risikofaktorene. (3) I følge dataene til den tyrkiske statistikkinstitusjonen, Mens den eldre befolkningen (65 og over) var 5 millioner 682 tusen 3 personer i 2012, økte den med 17,1 % de siste fem årene og nådde 6 millioner 651 tusen 503 mennesker i 2016. Mens andelen av den eldre befolkningen i den totale befolkningen var 7,5 % i 2012, økte den til 8,3 % i 2016. 43,9% av den eldre befolkningen er menn og 56,1% er kvinner. (4) Familiehistorie med hjertesykdom Familiehistorie med sykdom er blant risikofaktorene som ikke kan endres. Utviklingen av tidlig koronarsykdom hos far eller annen førstegrads mannlig slektning før fylte 55 år, og hos mor eller annen førstegrads kvinnelig slektning før 65 år, øker personens risiko for hjerte- og karsykdom med 1,3- 1,6 ganger. (3) (5) Selv om andre risikoer er korrigert, opprettholder en familiehistorie av sykdommen personens risiko. Røyking Røyking er en av de største CVD-risikoene. Røyking regnes som en av de viktigste årsakene til dødelighet som kan forebygges. Røyking av 20 eller flere sigaretter per dag øker risikoen for hjerte- og karsykdommer med 2 ganger. Risikoen for hjerteinfarkt og hjertedød hos røykere ble funnet å være 2,7 ganger høyere hos menn og 4,7 ganger høyere hos kvinner enn hos ikke-røykere. (6) Det reduserer også HDL-nivået og øker blodplateaggregering. Det er vist at også fibrinogennivået og blodviskositeten i blodet øker. (7) Røykevaner har en tendens til å avta hos menn og øke hos kvinner i vårt land. Tatt i betraktning at dødeligheten av koronar hjertesykdom hos kvinner er på det høyeste nivået blant europeiske land, blir alvoret i denne økningen i røyketendens hos våre kvinner enda viktigere. 3 Hypertensjon Selv om hypertensjon er en svært viktig risikofaktor for CVD, er den ansvarlig for 35 % av alle aterosklerotiske kardiovaskulære hendelser. (8) Koronar hjertesykdom er 2-3 ganger mer vanlig hos hypertensive enn hos normotensive. (7) I tillegg til å være en viktig risikofaktor for koronar hjertesykdom og cerebrovaskulær sykdom, forårsaker høyt blodtrykk hjertesvikt, nyresvikt, perifer vaskulær sykdom, forringelse av retinale blodårer og synstap. I samme aldersgruppe dobler hver 20/10 mmHg økning i blodtrykk fra 115/75 mmHg risikoen for hjerte- og karsykdommer. (9) Hyperkolesterolemi Risikovurdering En av faktorene som bør tas i betraktning ved testing er LDL og totalkolesterolverdier. Faktorer som arv, matvaner/næringsstoffer, overvekt og stress øker totalkolesterol og LDL-kolesterol. Personer med totalkolesterol over 200 mg/dl og LDL-kolesterol over 130 mg/dl er i faresonen for CVD. I følge den amerikanske rapporten "National Cholesterol Education Program Adult Treatment Panel III" er individer delt inn i ulike risikogrupper i henhold til tilstedeværelsen av andre store risikogrupper enn LDL. Disse risikogruppene er som følger: Høyrisikogruppe: De med koronar hjertesykdom eller tilsvarende sykdom er i denne gruppen Koronar hjertesykdom ekvivalenter; Andre former for aterosklerotisk sykdom, diabetes og personer med 2+ risikofaktorer har >20 risiko for å utvikle koronar hjertesykdom innen 10 år. Middels høy risikogruppe: Denne gruppen består av personer med 2+ risikofaktorer som ennå ikke har utviklet koronar hjertesykdom. Risikoen for å utvikle koronar hjertesykdom innen 10 år er mellom 10-20%. 4 Moderat risikogruppe: Personer med 2+ risikofaktorer og en <10 sjanse for å ha en sykdom innen 10 år. Lavrisikogruppe: De med 0-1 risikofaktorer. (7) Lav HDL-kolesterolverdi Det understrekes i retningslinjene at lave (<40 mg/dl) HDL-kolesterolnivåer er en risikofaktor for CVD, mens høye (>60 mg/dl) HDL-kolesterolnivåer er en beskyttende faktor. (10) En gjennomsnittlig reduksjon på 1 mg/dl i HDL-kolesterol øker risikoen for koronar hjertesykdom med 2-3 %. (11) Diabetes mellitus Diabetes påvirker hele verden som en sykdom hvis forekomst øker dag for dag som følge av forlenget levealder, endringer i livsstil med utvikling av teknologi, endrede ernæringsmønstre og redusert fysisk aktivitet. I følge resultatene fra TURDEP-I (Turkish Diabetes Study) ble forekomsten av diabetes i vårt land funnet å være 6,2 % hos voksne menn i alderen 20 år og over og 8 % hos kvinner (totalt gjennomsnitt 7,2 %) mellom 1997 og 1998. I resultatene av TURDEP-II, som ble utført som en fortsettelse av TURDEP-I og ble fullført i 2010, ble prevalensen av diabetes funnet å være 13,7 % (12,4 % hos menn og 14,6 % hos kvinner) og det var en 90 % økning i frekvensen av diabetes på 12 år b har blitt nevnt. (12) Diabetes er en uavhengig risikofaktor for CVD. Det øker risikoen hos menn og kvinner med henholdsvis to til fire ganger. I rapporten National Cholesterol Education Program regnes DM som en koronararteriesykdomsekvivalent og faller dermed inn i den høyeste risikokategorien. Denne konklusjonen ble nådd fordi risikoen for MI hos type 2 DM-pasienter uten hjerteinfarkt i anamnesen ble funnet å være 20 % og risikoen for dødelighet var 15 %, og denne risikoraten var lik pasienter med en historie med MI uten diabetes . Når en pasient med type 2 diabetes har hjerteinfarkt, er overlevelsesprognosen for disse pasientene mye dårligere enn for koronar hjertesykdom pasienter uten diabetes (13) 5 Fedme Fedme er det største problemet i utviklede land og utviklingsland. Endring av spisevaner og preferanser fører til at folk spiser mer hurtigmat, og fedme oppstår ofte som følge av overflødig kaloriinntak kombinert med mangel på fysisk aktivitet. I studien av hjertesykdom og risikofaktorer hos voksne i Tyrkia (TEKHARF), utført av Turkish Cardiology Association og dekker 3681 personer, ble fedme påvist hos en fjerdedel av tyrkiske menn (25,2 prosent) over 30 år og hos nesten halvparten av kvinnene (44,2 prosent). Når den ble vurdert separat i middelaldrende (31-49 år) og eldre (50 år og over) gruppene, endret ikke denne prevalensen seg signifikant hos menn (24,8 og 25,7 prosent), men økte signifikant hos kvinner (38 prosent og 50 prosent) 2) er rapportert. (9) Årsaken til denne betydelige forskjellen hos kvinner er overgangsalderen. I begynnelsen av overgangsalderen når en kvinnes kroppsvekt sitt maksimum, mest på grunn av økt fettvev. Som et resultat av kortere høyde og økt kroppsvekt øker også vektstatusen bestemt av kroppsmasseindeks (BMI) (kg/m2). Følgelig er overvekt og fedme mer vanlig hos postmenopausale kvinner enn hos premenopausale kvinner. Selv kvinner som ikke har hatt problemer med kroppsvekten gjennom hele livet, møter uønsket vekt- og kroppsmasseindeks (BMI) økning i denne perioden, og det skjer betydelige endringer i kroppsmålene. Risikoen for å utvikle hjerte-kar-sykdom og diabetes hos de med sentral type fedme er gyneoid fedme (fedme i nedre kropp).
Les: 0
