-
Eksistens(ikke-eksistens) angst
-
Eksternasjonsangst
-
Kjærlig objekt(1) ) Angst for å miste
-
Angst for å miste en kjærlig gjenstand
-
Angst for å bli angrepet av en gjenstand
-
Dødsangst
-
Angst for å ikke kunne gjenforenes...
Menneskers eksistenssmerter siden fødselen er "separasjonsangst" som tas opp av teoretikeren. Den plutselige fremveksten av motoriske ferdigheter, som å krype og gå, skjer før barnet er følelsesmessig klart til å skilles fra moren (2), og panikk oppstår. På den annen side har ønsket om separasjon dukket opp også hos det modne barnet. Det antas at det å ønske en separasjon som både han og moren ikke er klare for, kan skape skyldfølelse hos babyen og frykt for å miste den kjærlige moren. Måten å takle disse komplekse og negative følelsene på er å oppleve separasjoner som starter i korte perioder og gradvis øker. Den første av disse separasjonene skjer når babyen er opptatt med sin indre verden mens han er sammen med sin mor. Etterpå er ce-e-leken, kortvarige separasjoner som at mor går på kjøkkenet for å hente vann, og så oppført mors start på deltid og heltid. I separasjons-individueringsperioden kan det være perioder med forverring med økt interesse for miljøet i 9-15 måneder, synking av separasjonsangst, erkjennelsen av at moren ikke tilhører seg selv.
Fra denne korte oppsummeringen kan det i følge de diagnostiske klassifikasjonssystemene ikke nevnes angstlidelse mellom 0-2 år, men det er en definisjon som gir tegn på at barnet viser abstinensadferd i ansiktet av nye hendelser og vil ha angstlidelser i senere år: Inhibition Against Innovation.Inhibition to Novelty Disorder. Ved denne lidelsen ser man at barnet mister gleden i møte med nye situasjoner og mennesker, blir tilbaketrukket og ikke kan utforske.
I følge barne- og ungdomspsykiatere begynner den tidlige barndomsfasen etter alderen på 2 år. På dette stadiet er det tegn på at foreldrene har internalisert (3), separasjonsangsten er over. Barnet frigjøres fra truslene om hjelpeløshet og ensomhet med løsningsevnen det har utviklet. festevinkel Sett fra utsiden er reaksjonen på separasjon forskjellig i alle aldre, og det kan være protest (innvending) atferd i alle aldre. Men det er viktig å skille mellom protest og angst. Hvis barnet bremser i bevegelsene, trekker seg tilbake, mister gleden eller tvert imot aggressiv oppførsel og sinne mot lekene og andre mennesker ved separasjon, bør det aksepteres som mer enn protestatferd. Enten før eller etter fylte 2 år, hvis barnet ditt ikke liker å utforske og mister glede i øyeblikk av separasjon, ville det være greit å søke støtte fra en barne- og ungdomspsykiater.
Jeg ønsker alle babyer å vokse opp med glede!
(Merk: 1) 'Objekt' refererer til 'annet' i psykisk helse, og beskriver mennesker som spedbarn-barn-voksne har et spesielt nært forhold til forhold. 2) I teksten er 'primær omsorgsperson' nevnt som 'mor' for ikke å miste flyt. Denne rollen bør imidlertid vurderes uavhengig av kjønn. 3) Det som menes med 'internalisering' er tilstanden av forståelse for at foreldre ikke forsvinner når de ikke blir sett, og tro at de vil dukke opp igjen etter en stund.)
Les: 0
