Skolen er et miljø der elevene både utvikler seg faglig og kommer sammen med jevnaldrende og etablerer sosiale relasjoner. Imidlertid påvirker jevnaldrende mobbing, som er en type aggressiv atferd man møter spesielt på skoler, negativt den akademiske, sosiale og emosjonelle utviklingen til barn og ungdom. Mobbing er den verbale, fysiske eller atferdsmessige skaden et barn eller en ungdom har mot sine jevnaldrende eller venner. Likemannsmobbing kan påføres av én person, eller det kan påføres en person i en gruppe.
Mens risikoen for å bli mobbet ses mer de første årene på skolen, er mobberne stort sett elever i det siste året. Mens stort sett yngre og svakere barn blir utsatt for mobbing, er mannlige elever mer utsatt for direkte fysisk mobbing. Mens mobbeatferd avtar hos jenter etter hvert som de blir eldre, øker tvert imot fysisk vold hos gutter. Det er observert at barn i førskoleperioden (gjennomsnittlig 4-6 år) begynner å engasjere seg i mobbeatferd når de begynner å spille spill med hverandre på en meningsfull måte. I denne prosessen tyr barn til verbal, følelsesmessig og fysisk mobbing fordi de ikke vet hvordan de skal kommunisere og ikke kan si hva de vil på en akseptabel måte. Barn som mobber ser på seg selv som sterkere enn de er. Etter hvert som gleden de får av denne følelsen av å være sterk øker og etter hvert som de blir eldre, kan denne atferden bli stereotypier og barnets kommunikasjonsevner kan etablere seg på denne måten. Vi kan liste opp mange årsaker til slik oppførsel: Å vokse opp uten å bli elsket, ikke å like og ikke elske seg selv, å ville bli likt og populær av andre, ikke å kjenne til konsepter som ikke bra som et resultat av å gjøre hva man vil, føle seg utilstrekkelig, ønsker å ha mer enn en fortjener osv. Ofre for jevnaldrende mobbing, derimot, er generelt engstelige, grundige og har lav selvtillit, ute av stand til å beskytte seg mot fare. består av barn i profilen. De er vanligvis stille, rolige barn som ikke vet hvordan de skal slåss og ikke kan dele sine erfaringer med en voksen.
Typer jevnaldrende mobbing kan listes opp som følger:
Fysisk mobbing: Atferd som involverer fysisk makt kan defineres som Det er kjent som den vanligste typen mobbing, spesielt i førskole og grunnskole. Sammenlignet med andre typer mobbing kan det lett bli lagt merke til av lærere og andre. (Setter hår, sparker, spytter, slår med en leke...)
Verbal mobbing: Det kan defineres som negative meninger eller verbal atferd. Det kan sees tungt på alle klassetrinn. Verbal mobbing kan være litt vanskeligere å få øye på av lærere og andre. Det er kjent at den vanligste formen for verbal mobbing er kallenavn.
Relasjonell mobbing: Det kan defineres som atferd rettet mot sosiale relasjoner. Det er vanskeligere å legge merke til av lærere og andre og mindre intervensjon. Av denne grunn kan effektene være mer sårende og alvorlige enn andre typer mobbing. (Sladder, avsløre hemmeligheten hans, ekskludere fra gruppen, imitere, ignorere...)
Nettmobbing: Atferd laget over teknologiske enheter (datamaskin, nettbrett, mobiltelefon) kan være definert som Ved nettmobbing kan mobberen skjule identiteten sin anonymt. (Skrive dårlige kommentarer på sosiale medier, dele bilder uten tillatelse, dele private samtaler med andre, åpne en konto på vegne av personen uten tillatelse...)
Hvordan kan vi forstå at barnet blir mobbet ? Barn som utsettes for jevnaldrende mobbing kan ha fysiske skader, ikke vil gå på skolen og finne unnskyldninger, komme med hatytringer mot skolen, ha depressiv atferd, oppleve nedsatt selvtillit, ikke ønske å forlate huset, reduseres i skolesuksess, og kan ha problemer med å konsentrere seg om timene.
Foreldre til barn som har blitt mobbet kan gjøre følgende: snakke med barnet om hva han/hun går igjennom i løpet av dagen, vise ham/ henne at du er sammen med ham/henne, lytt til barnet uten å dømme, spør hva han/hun føler og del følelsene hans/hennes.
Hvis du er forelder eller lærer, bør du snakke om det ved å kommunisere åpent med barnet som blir mobbet. Det kan være en raskere og mer nøyaktig løsning å fremme denne prosessen i samarbeid med ekspertene i veiledningstjenestene til skoler og spesialister som har barn-ungdoms kompetanseområde.
Les: 0
