Behandling

Behandling av koronarsykdom

Forebygging av aterosklerose
Ikke røyke og ikke være i røykemiljøer, spise mat rik på grønnsaker og frukt, som inneholder moderate mengder protein, En høykalorifri diett som inneholder fiber, tilstrekkelig kalsium og mineraler. Forebygging av overvekt og økt fysisk aktivitet. Intermitterende kontroll av blodtrykk og blodlipidverdier. Tidlig påvisning og behandling av mulig diabetes, forstyrrelser i fettstoffskiftet og hypertensjon. Å endre psykologiske og sosiale situasjoner positivt. Å ta 80-300 mg/gunaspirin hver dag bør anbefales til alle pasienter som ikke har kontraindikasjoner.

Det anbefales ikke å bruke hormonbehandling hos kvinnelige pasienter etter overgangsalderen som har hatt hjerteinfarkt. På den annen side er det rapportert at behandlingen kan fortsettes hos postmenopausale kvinner som er under hormonbehandling mens de har et infarkt, og at det ikke er behov for å avbryte det.

De med kronisk atrieflimmer, de med trombe i venstre ventrikkel, de som har hatt infarkt som ikke kan ta aspirin, de med paroksysmale atrieflimmeranfall. Det anbefales å starte antikoagulasjonsbehandling hos pasienter med postinfarkt eller utbredt veggbevegelsesforstyrrelse.

Angina Pectoris Behandling
Forebygging av akutte angrep:

Predisponerende faktorer bør bestemmes. Forkjølelse, hypertensjon, arytmi og tung trening kan være årsaken. En eller flere av forskjellige medisiner kan legges til behandlingen.

Aspirin kan gis for å forhindre dannelse av blodpropp, spesielt i områder med obstruksjon.

Min Behandling av okardinfarkt:Pasienten overvåkes med apparater på intensivavdelingen, oksygen gis, laboratorieundersøkelser etterspørres.

Perkutane (gjennom huden) inngrep og Kirurgi

Medikamenter kan ikke åpne en blokkert arterie, alvorlig innsnevrede kranspulsårer krever andre behandlinger for å forhindre hjerteinfarkt. Det er to viktige alternativer: Perkutane intervensjoner (transkateterintervensjoner)eller koronar bypass-operasjon.

Hos nøye utvalgte pasienter gir begge behandlingene gode resultater. Personlige faktorer som hvor mye stenose det er, hvor mange arterier som er involvert, plasseringen av stenosen, hvor mye hjertemuskel som er i fare, og pasientens alder og generelle helsetilstand er med på å avgjøre hvilken behandling som skal brukes.

Perkutane koronare intervensjoner.

Angioplastikk, som åpner blokkerte kar, utføres av intervensjonskardiologer. De bruker et langt tynt rør kalt et kateter med en liten ballong i enden. De blåser opp ballongen i det blokkerte området av arterien, klemmer plaketten mot arterieveggen og flater den ut. Angioplastikk er også kjent som“Percutaneous Transluminal Coronary Angioplasty”(PTCA).

Hvordan gjøres det?

En tynn wire (guide wire) settes inn gjennom arterien i benet. Kateteret føres frem gjennom ledetråden til den okkluderte koronararterie. Kateteret skyves over guidewiren og ballongen blåses opp der. Etter behandlingen fjernes trådkateteret og ballongen herfra. Sykehusopphold og restitusjonstid er kortere enn bypass. Det kan imidlertid øke obstruksjonen ytterligere hos omtrent 35 % av pasientene. Re-okklusjon (Restenose) kan forekomme 6 måneder etter angioplastikk.

Stentprosedyre påføres sammen med ballongangioplastikk. Rundt ballongen plasseres et nettformet metallstykke Når ballongen blåses opp åpnes denne ledningen og legger seg på karveggen. Kateteret og ballongen fjernes, stenten forblir inne. Den åpne ledningen sørger også for at venen forblir åpen. Restenosefrekvensen er omtrent 15 % til 20 % etter denne prosedyren. Det arbeides for å redusere restonosefrekvensen med enkelte medikamentholdige stenter.

Aterektomi kan være et alternativ for pasienter som ikke kan gjennomgå ballonganjoplastikk. En høyhastighetsbor på tuppen av kateteret fjerner plakkene fra karet. Den brukes til barbering fra veggen.
Laserablasjon: Den utføres med et kateter med en fiberoptisk eller metallsonde i tuppen. Ved å brenne plaketten med laseren skapes det en åpning som ballongen kan komme inn i, og deretter utvides åpningen med ballongen.

Perkutan transluminal myokardiell revaskularisering (PTMR)

Etter at området er bedøvet, settes et kateter inn i en arterie i benet og føres mot hjertet. Den støttes av et laserkateter og det lages tynne hull i hjertemuskelen med laseren. Gjennom disse hullene skapes kanaler til de oksygenhungrige hjerteområdene. Forskere tror at denne prosedyren vil føre til at det dannes nye kar, noe som vil redusere anginasmerter. PTMR utføres for tiden på pasienter som ikke har respondert på behandlinger som medisiner, angioplastikk eller bypass-kirurgi.

Kirurgi
Kronararterie-bypass-kirurgi:

strong>

Formålet med koronar bypass-operasjon; Det er for å eliminere brystsmerter, hvis noen, og for å forhindre et hjerteinfarkt som kan oppstå i fremtiden. På denne måten gjøres det med sikte på å forbedre pasientens livskvalitet og forlenge livet.«Bypass» er sirkulasjonen av blodstrømmen rundt ett eller flere innsnevrede kar. For å gjøre dette, fjerner kirurgen ofte en vene fra benet (venen saphenous) eller en arterie i øvre del av brystet. (intern brystarterie). Noen ganger kan en arterie fra en annen del av kroppen brukes. Radial arterie (fjernet fra underarmen)Det er det nest mest foretrukne arterietransplantatet. Disse nye karene som fjernes for å føre blodstrømmen bak stenosen kalles grafts. Før operasjonen gis pasienten generell anestesi. Under prosedyren åpnes brystbenet med en spesiell enhet, hjertet stoppes og funksjonen til hjertet og lungene leveres av en maskin utenfor kroppen. Etter operasjonen startes hjertet på nytt og pasienten skilles fra maskinen. Brystbenet gjenopprettes til sin tidligere tilstand ved å sy med spesielle ståltråder.

Ved multikarsykdom bør koronar bypass planlegges og dødsfrekvensen i denne operasjonen er rundt 3 %. Kirurgisk inngrep bør ikke utsettes hos en person som utvikler angina etter infarkt, fordi infarkt og plutselig død kan oppstå i mellomtiden.

Minst i invasiv koronar bypass

Det er en mindre invasiv kirurgisk teknikk. Snittet er mindre og prosedyren kan gjøres mens hjertet jobber. Dette reduserer også risikoen for komplikasjoner. Prosedyren vil også redusere pasientens restitusjonstid og kostnader. Denne operasjonen kan bare utføres hos pasienter med lav risiko og komplikasjoner, vanligvis i tilfeller av stenose i den fremre nedadgående grenen av hjertet (LAD), hvor bypass kan utføres med dette lille snittet.

Transmyokardial laserrevaskularisering (TMLR)

I denne teknikken brukes laser til å lage tynne kanaler i de nedre delene av hjertet (venstre ventrikkel) som vil øke blodstrømmen inne i hjertet. Kirurgen gjør et lite snitt på venstre side av brystet. Mens hjertet fortsatt jobber, bruker kirurgen en laser for å åpne 20 til 40 tynne (en millimeter brede) kanaler over den oksygenutsultede hjertemuskelen til venstre ventrikkel. Disse kanalene omdirigerer blod til hjertemuskelen og kan redusere anginasmerter. TMLR anses generelt som en mindre aggressiv prosedyre enn prosedyrer for åpent hjerte. Det utføres med bare et lite snitt, og pasienter trenger vanligvis ikke blodoverføring. Og siden det utføres på et arbeidende hjerte, trenger ikke kirurgen en hjerte-lungemaskin. Selv om prosedyren er godkjent av den amerikanske FDA, utføres TMLR kun på pasienter som ikke reagerer på andre behandlinger.

Les: 0

yodax