“Jeg har vondt, jeg er kald. Jeg kan ikke forstå hva som skjedde. Jeg var på et veldig behagelig sted. Myk, varm, stille. Det er ikke sånn nå. Jeg druknet nesten. Hvor ble jeg kastet slik? Hvor er dette? Det er en forferdelig støy. En lysstyrke som gjør vondt i øynene mine. Det er bevegelige lys, fargerike. Hva er disse? Jeg er så redd. Jeg vil tilbake til der jeg nettopp dro. Jeg tåler ikke så mye syn og så mye støy. Det er best å ikke se eller høre: å sove. Når jeg sover godt, føler jeg meg avslappet.
Et problem startet igjen, jeg vet ikke hvorfor. En stor frykt. Dette er noe som truer min eksistens på dette nye stedet jeg ikke vet hvor. jeg roper. På toppen av lungene mine. Hva er dette? Jeg føler noe. Jeg skal lære navnene deres senere på leppene og munnen... Og en varme som jeg kjenner igjen på huden min. Jeg tar umiddelbart den myke tingen mellom leppene mine. Det fyller munnen min. Jeg vil kjøpe mer. Jeg puster det inn. Noe varmt sklir ned i halsen min. Det lukter veldig godt. Jeg føler stor glede. Min store nød og frykt fra før begynner å gå over. Igjen, jeg lærer senere at jeg er mett. Det jeg puttet i munnen var et bryst, og det som rant ned i halsen var melk. Jeg lærer alltid navnene på alle disse og hva de er senere. Men en ting jeg vet er at de gir meg veldig gode følelser, lindrer frykten min og får meg til å føle meg veldig komfortabel. Det er så deilig å suge og så sove.
Dette gjentar seg stadig slik. Den behagelige varmen som vandrer og omslutter huden min hver gang jeg begynner å lide, føler meg fortvilet og redd. Og hva jeg drikker. Jeg kan ikke engang beskrive de fantastiske følelsene jeg kjente i munnen min. Mens dette sakte skjer, begynner et bilde å tiltrekke meg oppmerksomhet: et ansikt. Mens min livstruende smerte, sult og frykt går over, dukker det samme bildet alltid opp foran meg når jeg opplever de store gledene med det jeg putter i munnen og inni meg. For å oppleve alle disse skjønnhetene må jeg rope litt først. Noen ganger må jeg rope litt høyere og lengre. De gledelige øyeblikkene ser aldri ut til å komme. Det skjer igjen, akkurat når jeg har mye vondt og skriker mye. Det ansiktet er foran meg sammen med det jeg føler på huden og leppene mine. Begynn å bli mett Jeg føler at smerten, sulten, plagene og frykten presser på igjen. Jeg skjønner ikke hvorfor det tar så lang tid. Men så ser jeg det ansiktet igjen. Denne gangen føler jeg meg skikkelig mett og kan sovne. Så det som nettopp skjedde var ikke ekte. Jeg kunne bare forstå dette etter å ha gjentatt det mange ganger. Jeg drømte det bare. Jeg var en stund fornøyd med det jeg drømte om. Så det er en innside, min innside; Mine drømmer får næring derfra, fra det jeg putter inn; Men disse er ikke ekte, for de dekker egentlig ikke mine behov, de beroliger dem en stund. Det er også noe som virkelig tilfredsstiller, det kommer utenfra. Så det er en innside og en utside. Inne og ute. Det er med andre ord bare meg og de utenfor meg. Når jeg skriker kommer det noe utenfra meg, med bryster, melk og et ansikt. en enhet utenfor meg. Jeg kan ta på den. Jeg kan føle det. Jeg kjenner berøringene hans på huden min. En gang i blant kjenner jeg at jeg både blir rørt og rørt. Å ja, dette er meg. Jeg tar på meg selv. Nok en gang forstår jeg meg og det som er utenfor meg. Jeg føler meg selv. Jeg har en hud som skiller meg fra utsiden. Jeg føler det som alt utenfor berører det. Slik oppdager jeg mine grenser. Grensene for kroppen min. Huden min omgir meg som en helhet, og skaper en linje som skiller utsiden og innsiden min, og bidrar til å definere meg som en separat enhet. Jeg kan selvfølgelig ikke nekte hjelpen fra de som rørte meg.
Jeg ser det når jeg opplever nød, smerte, frykt. Det fantastiske vesenet som kalles mor. Han kommer og all smerte forsvinner etter en stund. Den oppfyller alle mine behov. Den pakker inn, omfavner, varmer, beroliger, tilfredsstiller og gir nytelse. Livet mitt er helt avhengig av det. Jeg er avhengig av ham, jeg er forpliktet overfor ham. Jeg kan ikke leve uten ham. Det er nettopp derfor jeg hater ham også. Han har alt. Hun har sjenerøse, store bryster. Den er fylt med melk. De sterke armene hans som omfavner meg, den varme huden hans... Jeg føler meg så hjelpeløs ved siden av ham. Denne hjelpeløsheten gjør meg gal. Jeg biter brystene hennes av sinne.
I mellomtiden nådde gleden jeg fikk av å suge toppen. Det var så godt at jeg begynte å suge på fingeren også. Når brystet ikke strekker til, putter jeg fingeren i munnen, suger det og sover. ..."
Les: 0
