Vi skal starte barnet mitt, som blir 36 måneder gammelt, i barnehagen. Han har vært ivaretatt av en omsorgsperson til nå. Hva kan vi gjøre for å komme raskest mulig gjennom tilpasningsprosessen? Så vidt vi har observert, er han redd for den overfylte barnegruppen, føler seg ensom og ønsker ikke å skilles fra personen han stoler på.
SVAR:
For det første er det en fordel at barnet ditt nå er 36 måneder gammelt og har nådd sosialiseringsalderen.
Separasjon betyr vanskelig følelser som både foreldrene og barnet må forholde seg til
Begge deler Du kan ha komplekse tanker om han er trygg, om han har det bra med vennene sine, hvordan han har det, og barnet ditt prøver å teste og forstå om han vil bli tatt tilbake igjen og om han er trygg.
Han er nær sin egen aldersgruppe. Du bør velge en barnehage som har et klasserom med barn.
Jo nærmere aldersspennet er, jo mer sannsynlig vil de være i en gruppe nær hverandre når det gjelder ferdigheter. Husk at selv måneder i denne perioden utgjør en stor forskjell når det gjelder barnets utviklingsnivå.
"Jo mindre klassestørrelse og jo mer ansvarlige lærere, jo bedre."
Undervisningsdepartementet kan tillate klassestørrelser opp til 18 år etter 36 måneder, men hvis klassestørrelsen er lav, kan en smidig tilpasningsprosess være mer mulig. Lærernes erfaring og tilnærming er også veldig viktig.
Separasjon kan struktureres steg for steg
For å ta det første steget problemfritt, besøk institusjonen sammen og møte lærere og ansatte. Å bli grundig kjent med skolen vil bidra til å redusere tankene og følelsene som forårsaker angst i barnets sinn. De første dagene i barnehagen kan du bare være hos ham i noen timer og delta i lekene. Da kan du gradvis øke tiden du er der.
Snakk mye
For å gjøre det lettere for barnet ditt å forstå hva det vil oppleve trinnvis trinn og for å føle seg trygg, snakke mye på et språk han kan forstå. Vær ærlig med ham og få ham til å føle at han kan plukke deg opp på de tidspunktene du sier og nå deg når han vil.
Først endres oppførselen, deretter følelsene.
Når atferden ved å være adskilt i barnehagen utvikler seg, vil følelsene deres endre seg. Vi kan sammenligne denne situasjonen med et barn som er redd for vann. Uansett hvordan vi snakker eller hvordan vi handler, kan vi kanskje ikke overbevise folk om at vann er et trygt sted. Når han kommer i vannet, bruker litt tid og begynner å nyte å være i vannet, endres følelsene hans. Barns følelsesmessige kontroll er ikke like utviklet som vår, så ikke forvent at de skal føle seg komfortable med en gang.
Hvis symptomer som å ikke gå i barnehagen, intens motstand, gråt, magesmerter, søvnproblemer og introversjon forekommer selv etter uker, bør du søke eksperthjelp.
Les: 0
