Ungdomstiden og dens kjennetegn, ting å vurdere i forholdet mellom foreldre og barn i ungdomsårene!
Ungdomstiden oppfattes som en periode som kan være vanskelig for familien å overvinne.Det kan også defineres som en prosess der et mer fornøyelig foreldre-barn-forhold kan oppleves med noen punkter som kan tas i betraktning. Så hvorfor er det så mange stormfulle tider, vanskeligheter, frakoblinger osv. når det kommer til ungdomsårene i menneskelivet? Hva tenker du på?
Ungdom er definert som de fysiske, åndelige og kognitive endringene individet opplever under prosessen med å bli kvitt barndommen og forsøke å ta skritt mot voksenlivet og tilpasse seg. Barnet innser først at han/hun vokser og vokser med endringene i kroppen hans/hennes. Dette er kanskje den mest konkrete indikatoren på at du vokser. Imidlertid vil den pågående kognitive utviklingen påvirke ungdommens familieliv, sosiale og akademiske liv, samt ungdommens kommunikasjonsstiler, i ulike aspekter. Barnet som vokser opp og prøver å bli individualisert er ikke lenger barnet som konsulterte alt tidligere og ikke handlet uten å ta råd. På dette tidspunktet begynner foreldre å bekymre seg for hva som skjer og hvorfor de bryter fra oss. Atferdssituasjoner som å tilbringe tid borte fra familie og henvende seg til venner oppstår. Med denne atferden prøver barnet å bevise sin uavhengighet, frihet og vekst. Denne situasjonen kan noen ganger føre til at ulike stormer bryter ut hjemme og føre til at barnet oppfører seg uregjerlig eller opprørsk. For han tenker nå at «ingen forstår ham, ingen bryr seg engang, tankene hans blir ikke verdsatt». I en slik situasjon begynner naturlig nok barnet å isolere seg fra familien og flytte lenger unna.
Scenene beskrevet ovenfor kan ha gjentatt seg med lignende mønstre i mange hjem. Men å prøve å normalisere denne turbulente situasjonen med en tilnærming som "ungdomstiden pågår, selvfølgelig, la oss la det være" vil føre til at vi går glipp av punktene som kan løses.
Hva Tilnærming bør tas mot barnet i ungdomsårene?
Så hva gjør vi eller hvordan oppfører vi oss i ungdomsårene for å gjøre forholdet mellom barn og foreldre sunnere? Slik forstår du dette spørsmålet og å kunne implementere det vil gi en langsiktig positiv investering for den enkeltes voksenliv. Det viktigste trinnet til å begynne med er å forstå og formidle følelser. Kanskje bare det å kunne oppnå dette vil gå langt, da det vil eliminere den følelsen av å "ikke bli forstått" i ungdomsårene. Forelderen skal alltid være forsiktig og en god observatør. Man skal kunne få barnet til å legge merke til en følelse som merkes i barnet på det mest passende tidspunktet. Hva er den beste tiden? I ungdomsårene liker ikke barnet å bli håndtert for mye eller å bli forlatt uten tilsyn. I begge tilfeller får det barnet til å føle to ytterpunkter: enten å være svært begrenset eller ikke bli tatt vare på av noen. Å kunne si "jeg merker at du er sint (osv.), jeg er klar til å snakke med deg når du vil" til et barn som er i ferd med å få selvstendighet vil gi beskjed om at noen som alltid vil lytte til ham og vil ikke trakassere ham ofte er klar til å lytte når han føler seg klar og vil bidra til å styrke forholdet deres. .
Hvorfor er det viktig å gi ansvar?
Det er nødvendig for å gi noe ansvar til et barn som prøver å bevise seg selv og få sin uavhengighet akseptert. Dette både forsterker familiens lojalitet og støtter barnets oppførsel med å påta seg og oppfylle en oppgave i fremtiden. I tillegg vil det å gi barnet rett til å ha medbestemmelse i noen avgjørelser som skal tas i familien ved å vurdere innholdet i problemstillingen styrke barnets følelse av tilhørighet til familien og føle seg viktig og verdifull.
Til slutt må familien vies til å tilbringe tid sammen. Barnet bør oppmuntres til regelmessig å delta i familieaktiviteter (sport, film, gå ut på middag osv.) i tillegg til tiden det tilbringer med seg selv eller vennene sine. Fordi hver deling er viktig for samspillet mellom familiemedlemmer og styrker båndene. På denne måten vil familiemedlemmer bli bedre kjent med hverandre og få mulighet til å få mer informasjon om deres personlige forventninger og behov.
Les: 0
