Babyer og barn i alderen 0-3 år kan ikke kognitivt forstå døden. De føler tomheten og fraværet til den avdøde, barnet som ikke kan uttrykke seg kognitivt kjenner smerte og spenninger i kroppen. Når de er tapte omsorgspersoner, opplever de spenninger over å ikke møte deres behov. Tristhet, angst, spiseforstyrrelser, søvnproblemer, utviklingsavvik, regresjon, økt gråt er mulige reaksjoner hos barn i denne aldersgruppen. Å møte barnets behov og ha en stabil omsorgsperson kan defineres som den viktigste hjelpen som kan gis til barn.
Barn over 3 år skjønner ikke at døden er et fenomen som skjer med alle. Spesielt har han ingen oppfatning av sin egen dødelighet. Barn i denne alderen har vanskeligheter med å innse at de aldri vil se sin avdøde kjære igjen. Død for barn i denne alderen bør uttrykkes så konkret som mulig. Det bør forklares at hjertet hans ikke slår, hjertet hans gjør ikke vondt, han kommer ikke igjen. Han ser at vi dro til himmelen og så videre. narrativer kan få barnet til å oppfatte døden som et sted som kan returneres. Han døde fordi han var syk, han døde fordi han var gammel, han døde i søvne osv. retorikk kan føre til at barnet utvikler frykt og angst. I denne perioden kan barn oppleve symptomer som enurese, enkoprese, søvnforstyrrelser, raserianfall og hyperaktivitet.
Barn i skolealder begynner å innse at den avdøde ikke kommer. Barn i alderen 7-11 år vet at døden er en universell irreversibel prosess og at de vil dø en dag. Mellom 7-11 år aksepterer ikke barn døden og motsetter seg den. I denne perioden kan barnet reagere som å rømme fra virkeligheten og søke ly i drømmer. Imidlertid er døden permanent, døden er biologisk, den avdøde tenker eller føler ikke. Barnet kan forstå disse realitetene. I denne perioden kan barn oppleve symptomer som somatiske plager, skolevegring, lav skolegang, manglende oppmerksomhet, krangel og aggresjon. Jeg skal fortelle deg noe som er vanskelig for meg å si. Det skal uttrykkes i klare setninger som din mor, far, bror døde, han er ikke lenger i live. Mange mennesker vil komme til huset vårt i dag for å dele vår sorg med barnet. rydder. Kanskje er det de som gråter mye eller lider i det stille. Du kan også oppleve tristhet på mange forskjellige måter.
For barnet er døden til en tilknytningsfigur et utviklingstap utover å miste en kjær. Medfølgende overlevende, trygge berøringer, reetablering av rutiner og planlegging av forutsigbare trygge skritt danner grunnlaget for psykologisk støtte til barn i denne alderen.
Død i ungdomsårene kan oppfattes som en voksen. Ungdom som opplever humørsvingninger kan oppleve skyldfølelse over døden.
Barnet som kommer i kontakt med tap opplever mange følelser. Tilstedeværelsen og miljøet til voksne som gir barnet et sorgrom er svært viktig. Det er veldig viktig at voksne og barn kan dele følelsene sine og dele minner.
Les: 0
