Selvtillit er individets følelse av egenverd og kompetanse, det vil si tilfredshet med seg selv. Denne tilfredsstillelsen til personen gjenspeiles også i hans forhold til omgivelsene, og på denne måten kan det sikres at verdien blir gjensidig. Individet må først lære å ha positive følelser overfor seg selv, individet som finner seg fortjent til positive følelser får også tilfredsstillelse av det han deler med omgivelsene og føler seg bra, begynner å forme sin verden. Et barn som støttes, hvis behov for kjærlighet og oppmerksomhet blir dekket, som føler seg verdifullt og blir akseptert av familien, starter sitt voksne liv som en kjærlig og verdifull person, som er kilden til barnets selvtillit.
Ta noen valg fra en tidlig alder Våre behov, som å ta valg, oppstår. Også barn prøver å stille spørsmål og finne svar siden de begynner å bli bevisste på seg selv, og de søker svarene på disse svarene hos de menneskene de stoler mest på, nemlig foreldrene. Av denne grunn er foreldre svært viktige i utviklingen av et barns selvtillit. Noen ganger kan spesielt fedre være foran mødre når det gjelder å støtte barnas selvtillit. For det meste har mødre en tendens til å nærme seg mer følelsesmessig enn fedre i mange positive eller negative situasjoner. Så hvordan skal forelderen eller omsorgspersonen behandle barnet?
HVA KAN FAMILIER GJØRE?
-
Foreldre kan generelt forvente barna sine og deres barn, Disse forventningene bør være i samsvar med barnas potensialer og bør vurderes om de er urealistiske.
-
Barnet bør oppdras i et familiemiljø der grenser, plikter og ansvar er tydelig og man passer på å ikke krenke dem.
-
Barnets behov for kjærlighet og verdi bør dekkes, og det bør sjekkes om positive følelser deles nok i familie.
-
Så mye som leksjonene barnet kan oppnå i skolelivet, vil det selvfølgelig være områder hvor det ikke klarer å oppnå. I disse tilfellene, fremhev områder der barnet utmerker seg. Man kan passe på å planlegge og støtte utviklingen. Foreldre eller omsorgspersoner skal kunne finne ut hva barnets problemer er i timene det sviktet, ved å snakke med barnet og observere barnet, og hva de kan gjøre for dette bør diskuteres i familien Når et barn møter et problem, bør foreldrene deres kunne la barnet gjenkjenne problemet og tro at han eller hun kan håndtere det. Barnet skal kunne lære å konfrontere problemet.
-
Barn lærer av det de ser fra foreldrene sine. Foreldre kan prøve å demonstrere sine problemløsningsferdigheter for barna sine. Mens barn prøver å overvinne problemene sine, er poenget foreldre ikke bør overse at "Barn må vite at de alltid står bak foreldrene sine". Av denne grunn bør man passe på å ikke holde tilbake usynlig, men håndgripelig støtte fra barnet.
-
Når barn opplever feil, bør foreldre eller omsorgspersoner noen ganger oppmuntres til å prøve igjen, og noen ganger hjelpe dem til å akseptere situasjonen på en negativ måte.
-
Kan barn gjenkjenne følelsene sine? kan diskuteres i familien. Når det oppstår et problem i familien, kan det holdes små møter mellom familiemedlemmer, hvert medlems følelser og tanker kan deles, og det kan sikres at de er klar over hverandres tanker og følelser.
-
Barn, når de har rett, bør de høre begrunnelsene deres sammen med begrunnelsene, og i tilfeller der de tar feil, bør de kunne snakke med foreldrene sine eller deres betrodde om hvordan de kan kompensere for feilen laget.
Les: 0
