PANIKKSTYRELSE OG DETS ÅRSAKER
BEGREP
Før du introduserer temaet panikklidelse, angst, frykt, panikk Det ville vært sunnere å starte med å definere begrepene angrep og agorafobi.
Ordene angst og frykt brukes ofte om hverandre i det daglige språket. Angst og frykt er ikke det samme. Angst er en følelse som oppstår når en person føler seg under emosjonelt eller intellektuelt press. Når følelsen av frykt kjennes, er det et element som truer personens fysiske eksistens. I følelsen av angst er det ingen trussel mot personens fysiske eksistens. Mens frykt er kortvarig, varer angst lenger. Personen produserer angst som et resultat av sine egne negative tanker.
Mens frykt er en følelse som føles i møte med en reell fare og tjener personens overlevelse, er angst oppfatningen av trusselen som personen føler mot hendelser, situasjoner og personer som ikke utgjør en reell trussel. Selv om det er et objekt som følelsen er rettet mot i frykt, er det kanskje ikke i angst. I frykt er trusselen utenfor. Personen vet hva faren er og kan utvise en oppførsel som «flight» eller «fight». Når situasjonen der han føler frykt forsvinner, føler han seg lettet, det er momentant. Angst, derimot, er en mer generell tilstand, mer alvorlig og mer langvarig enn frykt.
Angst er en naturlig følelse, men når den oppleves på et optimalt nivå, holder den oss våkne. Angst fremstår som et problem når den er utbredt, hyppig, alvorlig og ukontrollerbar nok til å forstyrre en persons daglige funksjon.
Når vi snakker om konseptet panikkanfall, er panikkanfall en av de vanligste situasjonene i dag. Panikkanfall er ikke en sykdom, men bare et symptom. Naturlig panikk; Panikklidelse er en tilstand der en person opplever tilbakevendende, plutselige panikkanfall med intens angst, uavhengig av en fysisk trussel. Personen kan begynne å oppleve angst for å få et angrep igjen.
En person med panikklidelse kan også vise symptomer på agorafobi. Agorafobi er forårsaket av reiser i åpne rom, offentlige steder, offentlig transport, busser, tog og fly. Det er personens unngåelse av slike situasjoner. Individet kan unngå denne situasjonen (ikke gå til overfylte områder, ikke gå inn i lukkede omgivelser, ikke bruke offentlig transport osv.), ta forholdsregler, utvikle trygghetsskapende atferd, føle stort ubehag og prøve å tåle det, eller kan trenge en ledsager. person (sikkerhetsperson).
Faktisk skjønner du; Panikkanfall er en tilstand av å være "som om". Faktisk er det tilstanden av å oppfatte uvirkelige situasjoner og hendelser som ekte og hele tiden varsle kroppen og sinnet mot dette.
Det er et ødelagt alarmsystem. Det er en persons feiltolkning eller feiloppfatning av en følelse som føles i hans eller hennes kropp.
I følge DSM V er diagnosekriteriene for panikklidelse som følger:
A.Tilbakevendende uventede panikkanfall. Et panikkanfall er en plutselig tilstand av intens frykt eller intens indre nød som kulminerer i løpet av minutter og er ledsaget av fire (eller flere) av følgende symptomer: Merk: En slik tilstand oppstår i en periode der personen enten er rolig eller engstelig. I dette tilfellet kan den plutselig undertrykkes.
1. Hjertebank, bankende hjerteslag eller økt hjertefrekvens.
2. Svetter.
3. Skjelving eller risting.
4. Følelse av kortpustethet eller kvelning.
5. Følelse av åndenød.
6. Brystsmerter eller tetthet i brystet.
7. Kvalme eller magesmerter.
8. Svimmelhet, manglende evne til å stå, svimmelhet eller følelse av å besvime.
9. Følelse av skjelving, frysninger, frysninger eller rødme.
10. Nummenhet (nummenhet eller prikkende sensasjoner).
11. Uvirkelighet (“derealisering”, følelsen av å være uvirkelig) eller selvfremmedgjøring (“depersonalisering”, følelsen av løsrivelse fra seg selv).
12. Frykt for å miste kontrollen eller «bli gal».
13. Frykt for døden.
Merk: Kulturspesifikke symptomer (f.eks. tinnitus, nakkesmerter, hodepine, ukontrollert skriking eller gråt) kan observeres. Disse symptomene skal ikke regnes som ett av de fire nødvendige symptomene.
B. Minst ett av angrepene følges av ett eller begge av følgende i en måned (eller lengre):
1. Vedvarende bekymring eller bekymring for å få flere panikkanfall eller deres mulige konsekvenser (f.eks. miste kontrollen, få hjerteinfarkt, «bli gal»).
2. Vise atferdsendringer relatert til angrep som er assosiert med tilpasningsforstyrrelse (f.eks. atferd designet for å unngå panikkanfall, for eksempel å unngå sport eller kjente eller ukjente situasjoner).
C. > Dette Lidelsen kan ikke tilskrives de fysiologiske effektene av et stoff (f.eks. et misbruksstoff, en medisin) eller en annen helsetilstand (f.eks. hypertyreose, hjerte- og lungesykdommer).
D.
strong> Denne lidelsen er ikke bedre forklart av en annen psykisk lidelse (f.eks. panikkanfall kun som respons på fryktede sosiale situasjoner, som i sosial angstlidelse; som svar på et begrenset antall fobiske objekter eller situasjoner, som i spesifikke fobi; obsession-compulsive Det forekommer ikke som en reaksjon på tvangstanker, som ved posttraumatisk stresslidelse; som en reaksjon på påminnelser om traumatiske hendelser, som ved posttraumatisk stresslidelse; eller som en reaksjon på separasjon fra tilknyttede mennesker, som ved separasjonsangst).For å oppsummere symptomene under et panikkanfall. ;
-
Hjertebank,
-
Svette,
-
Brystsmerter eller ubehag i brystet,
-
Sjelving eller skjelving ,
-
Knapphet,
-
Føler at du drukner,
-
Forkjølelse eller hetetokter,
-
Følelse av å miste virkeligheten,
-
Kvalme,
-
Svimmelhet,
-
Frykt for å miste kontrollen,
-
Frykt for døden
ÅRSAKER TIL PANIKKSTYRELSE
Undertrykte følelser Uuttrykte følelser, tanker og opplevelser kan forårsake panikkanfall. De kan bekymre seg for å bli sinte og oppleve konflikter. Spesielt personer med undertrykte negative følelser kan oppleve ubehag på grunn av sinnet de ikke kan uttrykke. En person som ikke kan uttrykke sine negative følelser på riktig måte, kan oppleve fysiske symptomer. De kan oppleve panikkanfall.
En av de vanlige tilstandene som observeres hos personer med panikklidelse i voksen alder, er at de opplevde separasjonsangst i barndommen. Det har blitt observert at personer som opplevde separasjon i sine tidlige liv er utsatt for panikklidelse. "Ethvert familiemiljø som får personen til å tro at verden er full av farer og usikkerhet, som innpoder ideen om at han kan bli skadet av hva som helst når som helst, som får ham til å tro at han kanskje er utilstrekkelig til å beskytte seg selv, og som gjør han tror at han ikke kan overvinne noe alene øker muligheten for at personen utvikler panikklidelse senere» (Köroğlu, 2017). Overbeskyttende, engstelige foreldre sender implisitte meldinger til barna om at verden er et farlig sted. Barn som vokser opp med en beskyttende tilnærming kan ikke utvikle en selvstendig, autonom personlighet og kan ha problemer med å takle problemer alene og kan trenge andre. De har vanskeligheter med å ta ansvar for eget liv. Behovet for andre gjør en person avhengig av andre. Han kan bekymre seg for å miste personen han er avhengig av og oppleve panikk. I livshendelser som militærtjeneste, by- eller skolebytte, ekteskap, begynnelse i ny jobb, skilsmisse, separasjon, tap av en kjær, kan personen bli tvunget, utløst og få panikk.
"Barn individer" i den voksne kroppen som ikke har opplevd separasjon fra foreldrene. De kan klage over foreldrenes påtrengende holdninger, men til tross for dette kan de ha vanskeligheter med å ta ansvar for eget liv, trekke sunne grenser og skille seg fra familien. De kan oppleve panikklidelse på grunn av disse situasjonene.
Det er ofte observert at personer med panikklidelse er i frykt for døden. Grunnlaget for dødsangsten stammer faktisk fra følelsen av å ha mistet eller vil miste personen du elsker. I tillegg bekymrer mennesker med dødsangst seg for å bli syke og er ekstremt følsomme for deres fysiske opplevelser.
De er mistroende til omverdenen og kan generelt ha lav selvtillit. De er opptatt av sin kompetanse og trenger godkjenning for sine handlinger. Streber etter å bli elsket og godkjent av andre De ignorerer sine egne ønsker og prioriterer å svare på andres behov. De har problemer med å trekke sunne grenser. Den underliggende følelsen av denne situasjonen er angst. De opplever dyptliggende angst for å miste andre og ikke bli elsket.
PANIKKSTYRELSE OG TERAPIPROSESS
For noen klienter kan bare terapi være mer fordelaktig, og for noen klienter kan det være mer fordelaktig å håndtere prosess med både medikamentstøtte og terapi. Først, etter intervensjonene angående angrepene, blir livshendelsene som førte til at personen viste dette symptomet evaluert og den underliggende årsaken begynner å jobbes med gjennom terapi.
Les: 0
