Foreldres rolle i oppmerksomhetssvikt og hyperaktivitetsforstyrrelse

Selv om oppmerksomhetssvikt og hyperaktivitetsforstyrrelser antas å være forårsaket av faktorer som genetiske faktorer, fødsel og ulike stoffer i sin nåværende etiologi, er det viktig for foreldre å være klar over viktige problemer som alvorlighetsgraden av symptomene på lidelsen, dens samtidige forekomst med andre psykiatriske problemer, og hvor godt barnet kan takle ADHD Effekten er høy.

Foreldres holdninger forårsaker ikke lidelser. Det er ikke riktig for foreldre å tro at denne situasjonen hos barna deres skyldes dem, ved å klandre seg selv eller ved å komme med falske utsagn som kommer fra miljøet. Det er en veldig vanskelig og utmattende diagnose, og barn kan bli sinte, straffe og oppleve sinneutbrudd. Dette får foreldre til å skylde på både seg selv og barna sine. Beklager oppstår.

Siden ADHD er en genetisk lidelse, og når den ses hos barn, antas det at den også kan forekomme hos foreldre, anbefales det at foreldre sjekker seg selv. Muligheten for at ikke all intoleranse stammer fra barnets oppførsel bør vurderes. Ved oppmerksomhetssvikt og hyperaktivitet er problemet ikke bare hyperaktivitet eller oppmerksomhetsproblemer, men også problemer med emosjonell kontroll. Derfor er det viktig for foreldre å fokusere på seg selv mens de håndterer barnets problem.

Medikamenter alene er aldri tilstrekkelig i behandlingen av ADHD. Barn er ikke i stand til å klare seg selv på grunn av sin alder. De har uansett ingen innsikt i hva som skjer med dem. Derfor er det viktig å informere familien om lidelsen, å gjennomgå psykoedukasjon om viktige temaer som mestringsmekanismer, atferdsmessige tilnærmingsteknikker, belønning-straff, søvn, ernæring, strukturskaping, foreldrenes holdninger og respekt for barnets individualitet.

Det er viktig for foreldre å være stabile, det er viktig at de tar vare på barna sine med en tillitsfull, ikke-turbulent tilnærming. Mens barnet allerede har vanskeligheter både i seg selv og mest sannsynlig i det akademiske livet og i forholdet til andre mennesker, bør det ikke ha spørsmålstegn og usikkerhet rundt familien i tankene. Angst er en av faktorene som spesielt påvirker oppmerksomhetsspenn og konsentrasjon.

Foreldre er klar over sekundære problemer, nemlig opposisjonalitet, depresjon, angst, som ofte følger med ADHD. Man bør også være oppmerksom på diagnoser som angst og sosial fobi. Hvis han/hun ikke kjenner til disse lidelsene/sykdommene, bør han/hun gjøre sine undersøkelser. Hvis han er i tvil, bør han søke selvhjelp, hvis han mener det ikke vil være tilstrekkelig, bør han søke ekspertstøtte. Det skal ikke glemmes at oppmerksomhetssvikt og hyperaktivitet ikke er begrenset til barndom og ungdomsår, de påvirker hele livet.

Foreldre som ønsker å få rådgivning for oppmerksomhetssvikt og hyperaktivitet bør også ta hensyn til kunnskap og erfaring fra spesialisten og grundig forske på spesialistens arbeid og kompetanse. Denne lidelsen, som krever en detaljert og arbeidskrevende diagnose og behandlingsprosess, kan tolereres veldig lett, og man kan også bli utsatt for tortur som gjør livet surt.

Les: 0

yodax