Et av hovedproblemene foreldre står overfor i dag, er å møte vanskelighetene med å være forelder mens de drømmer. Mange ting som blir lest, sett, tenkt på, diskutert, kort sagt, innenfor teoriens rammer, før man får barn, kan sette foreldre i en blindvei og vekke følelsen av utilstrekkelighet i implementeringsfasen. Foreldre er ikke bare en problemløsende ferdighet som dukker opp i krisetider, men en mangefasettert prosess som fortsetter 24/7.
Bevisst foreldreskap krever at vi først går gjennom personlig transformasjon. Hver person kommer ut av barndommen med arr. De uintegrerte aspektene ved barndommen vår forlater ikke hjernen vår, men gjenopplives stadig med mindre vi bevisst integrerer dem. Faktisk, når vi oppdrar våre egne barn, setter vi dem ubevisst på autopilot, det vil si at vi tar utgangspunkt i mønstrene og grensene vi fikk i barndommen.
Vi kan ikke be et lite barn om å korrigere oppførselen sin eller kontrollere seg selv fordi han iboende ikke er i stand til å gjøre det. Barn lever i en verden som inkluderer "det som er", ikke "det som ikke er". Ingen av problemene som opptar voksnes sinn, som hvordan ting ser ut for andre mennesker, suksess eller å komme seg videre, er på barnets agenda. Foreldre handler ikke om å prøve å skape en «lille mor» eller en «lille far», men om å oppdra en sjel med sin egen signatur. Uten plass til å gjøre sine egne feil, lever barn lånte liv. Hvordan bli foreldre kan ikke støpes inn i et sett med instruksjoner. Den tar sin egen unike form i hver nye situasjon som oppstår.
Hvert barn vil ha en mor og far som kan holde seg i ro når situasjonen blir anspent. Det de trenger er ikke foreldre som deler samme oppfatning om alt. Det viktige er at foreldre kan akseptere feilene sine, be om unnskyldning og anstrenge seg for å rette dem, selv om det oppstår uenigheter fra tid til annen, i en atmosfære av kjærlighet og respekt. Aksept for forskjeller danner grunnlaget for sunne relasjoner. Mor, far og barn er en del av familiesystemet. Familiesystemet, som alle andre systemer, prøver hele tiden å holde seg i balanse i seg selv. Denne balansen blir forstyrret av de vanlige utfordringene man møter under ulike utviklingsperioder og livshendelser. . I sunne familiesystemer gjenopprettes den forstyrrede balansen gjennom ulike ordninger. I så henseende bør grensene som settes være fleksible nok til å bli gjennomgått når ting går galt. Det oppstår problemer når denne balansen ikke kan gjenopprettes.
Barna våre er en flott mulighet gitt oss til å være klar over våre egne sår og overvinne begrensningene som disse sårene medfører. Bevisst foreldreskap innebærer en prosess som har kraften til å transformere både foreldre og barn fundamentalt. For det første må vi være bevisst våre egne indre prosesser, kunne se på sårene våre fra andre perspektiver med dagens bevissthet, og sette prinsippet om ubetinget aksept i handling for vår egen fortid først.
Opsummert, for å være "forelderen til drømmene våre", må vi først forstå våre egne atferdsmønstre. Å få ekspertstøtte når det er nødvendig i denne forbindelse er av stor betydning for å oppdra barn med høy emosjonell motstandskraft. Selvaksept og omorganisering av atferdsmønstre ved behov vil også gjøre det lettere å deaktivere autopiloten og koble seg til livet. Denne prosessen er veldig viktig for en lykkelig mor, lykkelig far og lykkelig barn.
Les: 0
