Terrorisme kan defineres som enhver form for vold som brukes for å oppnå politiske, religiøse eller økonomiske mål. Terrorister tar sikte på å nå sine mål ved å terrorisere og skremme mennesker på en eller annen måte, og følgelig ved å skremme og skremme dem.
Terrorisme kan forklares og evalueres fra mange perspektiver. Politikernes holdning, faktorene som gir opphav til terrorisme, terroristers identitet, typene terrorisme, effekten av terrorisme på offentligheten osv. I denne artikkelen vil jeg prøve å forklare de psykologiske effektene det skaper på publikum og reaksjonene knyttet til det.
Som det fremgår av definisjonen, er metoden som brukes av terrorister for å nå sine mål å skape en atmosfære av frykt ved å terrorisere mennesker med handlinger som å drepe mennesker, ødelegge eiendom og torturere. Følgelig er det å presse folk til passivitet gjennom trusler. Mange spill kan spilles på et inaktivt og skremt folk. Mens noen individer dømmer seg selv til passivitet, i frykt for usikkerheten om hva de vil oppleve, ønsker noen individer reaktivt å ta hevn gjennom terror. I begge tilfeller går sunne levekår tapt.
En av de største faktorene som stresser mennesker er usikkerhet og utvikling av hendelser utenfor individets kontroll. Mennesker som stadig opplever terrorhendelser rundt seg prøver å leve livene sine med angst og frykt, uvitende om hva som vil skje med dem. Når vi ser på det fra dette perspektivet, selv om folk ikke er utsatt for terrorisme, er de ofre for terrorisme på grunn av den psykologiske påvirkningen det skaper. I en slik situasjon råder generell uro fra den enkelte til samfunnet. Situasjonen er annerledes for terroristen. Fordi terroristen er planleggeren av handlingen han begår og forutser tingene som vil skje med ham.
Selv om nye hendelser ikke kommer til syne etter terrorhendelsene, kan personen fortsette et engstelig og fryktelig liv på grunn av virkningen av tidligere hendelser. Terroropplevelser opplevd, bevitnet og delt, selv langveisfra, etterlater en traumatisk effekt på mennesker. Den psykologiske balansen og livsintegriteten til en person som har opplevd traumer kan bli forstyrret. Hvis vi vurderer terrorisme fra dette perspektivet, kan det sees på som et sosialt traume og et slikt samfunn kan være mangelfull i kampen mot terrorisme. Av denne grunn er det mer sannsynlig at terrorhandlinger involverer sivile og resulterer i massedød. Det gjøres på steder som vil forårsake nød og til tider når sosial følsomhet er høyere.
For å oppsummere og tilpasse det til dagens forhold, har vi vært i en sosial sorgprosess i lang tid. De daglige bekymringene vi opplever sammen med denne sorgprosessen setter oss i en ond sirkel i kampen mot terrorisme. Jeg ønsket å trekke oppmerksomhet til en annen side av hendelsen, med reaksjonene skapt av de psykologiske effektene av terrorisme i samfunnet, snarere enn hva som burde gjøres i politiske termer. Hvis vi vurderer disse, bør betydningen av mental helse i kampen mot terrorisme evalueres og det bør sørges for et egnet miljø for å oppnå tillit fra enkeltpersoner i samfunnet dominert av terrorisme. Hvis folk blir gjort oppmerksomme på de negative følelsene de opplever, vil de bli sterkere i å takle negative situasjoner. Dermed vil samfunn med stridbare individer som tar skritt for å takle, snarere enn individer som aksepterer det som skjer med dem med treghet, være fordelaktige i kampen mot terrorisme.
Les: 0
