Foreldre får noen ganger panikk over barnas atferdsforstyrrelser. De gjør riktige eller gale inngrep uten å vite hva de skal gjøre. Barn på sin side sliter med omverdenen for å bli selvstendige individer. I løpet av denne kampen blir han møtt med ulike problemer fra tid til annen. Mens noen barn har problemer med toaletttrening, kan andre ha tilpasningsproblemer som for eksempel sjenanse. Vanlige atferdsforstyrrelser er irritabilitet, irritabilitet, aggresjon, stahet, løgn, neglebiting, hårtrekking, sengevæting og fekal inkontinens, skulking, trass, stjeling og banning.
Det vi omtaler som atferdsforstyrrelser. konsept er en situasjon som består av atferd som påvirker barnet og familien negativt, krenker andre menneskers grunnleggende rettigheter og ignorerer alderstilpassede sosiale regler. Det er noen kriterier for at negativ atferd sett hos et barn skal klassifiseres som en atferdsforstyrrelse 1. Det er ikke passende for hans alder: For å snakke om atferdsproblemer hos barn er det nødvendig å kjenne til egenskapene til barnets utviklingsperiode. Nye utviklingstrekk avhengig av barnets alder gir ulike forhold for barnet og skaper vansker og vansker. Barn kan oppleve midlertidige tilpasningsproblemer inntil de tilpasser seg nye forhold. Det bør være utenfor den spesifikke atferden i utviklingsperioden.
2. Det bør ikke være intenst: Intensiteten til følelsene og atferden som oppstår bør være høyere enn normalt.
3.Det bør skje kontinuerlig: Atferden må fortsette vedvarende i lang tid.
br /> 4. Manglende etterlevelse av seksuelle rolleforventninger: Det må være situasjoner der gutter og jenter ikke oppfører seg i henhold til sine seksuelle roller.
5.Kulturelle faktorer: Samfunnet barnet lever i påvirker også måten det oppfører seg på.
Atferd Det er mange årsaker som fører til lidelsen. Dette er situasjoner som barns ønske om å tiltrekke seg oppmerksomhet, belønning av denne atferden i noen tilfeller, forsvar, oppgjør med foreldrene, negative effekter av massemedier, fysiologiske problemer, arv, deprivasjon og manglende tilfredsstillelse av grunnleggende behov.
Adferdsforstyrrelse� Hvordan skal familien behandle dette barnet? Selv om det kan være ulike metoder for ulike atferdsforstyrrelser, er det nødvendig å først akseptere at barnet er et individ og prøve å lytte og forstå ham som familie. Som familie bør det første trinnet være en tilnærming basert på gjensidig kjærlighet og respekt. Generelt vil det å velge enklere metoder som involverer emosjonell vold, som å rope og skjelle ut den forsvarsløse skapningen foran oss, aldri føre til det ønskede og sunne resultatet. I et trygt miljø som er omsorgsfullt, kjærlig og respektfullt, vil barnet lettere uttrykke seg og velge passende måter å uttrykke de negative følelsene som har samlet seg i det. En vanlig situasjon ved atferdsforstyrrelser er at man ikke klarer å opprettholde grensene mellom barnet og foreldrene. Å sette grenser betyr å gi barnet nyttige og veiledende tegn som bestemmer området der barnet kan bevege seg samtidig som det føler seg trygg. Så lenge grensene som trekkes er klare og konsistente, vil det være lett for barn å forstå og implementere dem. Et av de viktige punktene å huske på er at familien blir tatt som et forbilde av barnet.
Mens psykologer jobber med dette feltet, blir spørsmål som barns kommunikasjonsevner, problemløsningsevner, impulskontroll og sinnehåndtering tatt opp. Et av de viktigste trinnene i behandlingen er å informere familien og omgivelsene om hvordan de skal oppføre seg overfor barnet. I behandling er samarbeid mellom psykiater, psykolog, familie og skole svært nødvendig for å få positive resultater av behandlingen. Både foreldres og barns holdninger og atferd må reguleres. Fordi mor og far holdninger spiller en stor rolle for barnets atferd.
Les: 0
