Følelsene til et barn som ser på et drap er terror, frykt, skyldfølelse, skam og hjelpeløshet. Når et barn blir utsatt for en slik scene, er hans første følelse terror. Oppførselen til det livredde barnet fryser. Barnet fryser mens det ser på dette bildet og registrerer alt som skjedde i dypet av hans hukommelse på en uutslettelig måte.
I hvilken grad er det faktum at personen som ble myrdet er barnets mor og morderen, faren hans bærer traumet i barnet?
Barnet utsettes for Det at bildet han sitter igjen med tilhører moren og faren, skaper en følelse av fragmentering i barnet. Det føles som om hele barnets sjel og kropp har blitt knust i millioner av biter så tynne som en støvsky. Han føler det som om han har forsvunnet.
Et barns familie er hans verden. Familie er stedet hvor barnet føler seg trygg og trygg mot enhver fare utenfra. I dette tilfellet blir barnets følelse av tillit til verden alvorlig skadet når det er vitne til at den største trusselen og faren kommer fra familien hans. For dette barnet er verden nå utrygg og mennesker er farlige. Han lever sitt gjenværende liv med en dyp mistanke om at han vil bli skadet når som helst.
Hvordan påvirker det å være vitne til et drap et barns fremtid? Hva er psykologien til barnet som vokser opp etter dette store traumet?
I denne hendelsen som barnet utsettes for, blir alt som finnes rundt ham registrert i barnets hjerne som påminnelser om det traumatiske minnet. Morens skrik i dødsøyeblikket, møblene i rommet, kniven i farens hånd, lukten inni. Hver gang barnet kommer i kontakt med disse påminnelsene, vender han eller hun tilbake til skrekkøyeblikket, uansett hvor gammelt barnet er. Derfor blir dette barnet konstant utsatt for følelsene av dette traumatiske minnet i sine senere år.
Barnet som ble vitne til drapet ser ofte det traumatiske øyeblikket som et mareritt i drømmene sine i første fase. Fordi disse marerittene skremmer barnet, vil han ikke sove. Derfor er den vanligste situasjonen vi møter hos disse barna søvnproblemer.I tillegg nattesøvn, ikke få sove alene, sløvhet, tap av interesse for det som skjer rundt dem, ikke kunne leke som andre barn. og alltid å forvente fare er andre humørforstyrrelser som vi ofte møter hos disse barna.
En annen følelse som ble kjent av barnet som var vitne til drapet, er skyld og skam. barnemord noen Han føler seg skyldig og skamfull for ikke å kunne forhindre det på en eller annen måte.
Barnet som vokser opp etter et slikt traume prøver enten å ta ut smerten han opplevde på seg selv eller prøver å få menneskene rundt seg til å betale. Han kan finne en ektefelle eller kjæreste som skader ham, for eksempel er muligheten for å finne en aggressiv partner som faren veldig høy. Eller han legger ansvaret for smerten på alle andre mennesker. Han bærer endeløst sinne, hat og nag mot alle.
Hvis barnet som blir utsatt for drap er en gutt, når det blir en voksen mann i fremtiden, er hans tendens til å vise vold mot sin kone eller kjæreste svært høy. Sønnen torturerer sin kone på samme måte som faren torturerer sin mor.
Hva bør være tilnærmingen til et barn som har vært vitne til et drap, slik at han eller hun kan overvinne traumet med minimal skade og gå inn i normaliseringsprosessen? Hvilke plikter og ansvar har både familie og stat institusjoner?
Barnet som har vært utsatt for et slikt traume Det første du må gjøre er å sørge for et trygt miljø der det ikke er visuell eller auditiv stimulans som vil minne deg om dette traumet. Barnet skal ikke få se på TV i denne perioden.
Barnet kan bo hos en voksen i familien som føler seg trygg. Det er hensiktsmessig å ikke fjerne det fra sitt naturlige miljø. Det er ikke hensiktsmessig at de voksne han bor sammen med eller menneskene rundt ham snakker om denne hendelsen i barnets nærvær eller stiller barnet spørsmål om hendelsen. Spør barnet om noe om hendelsen, bør det gis korte og klare svar, og når barnet deler sine følelser rundt hendelsen, skal det lyttes til det nøye og uten å avbryte.
For barnet som har opplevd et slikt traume, hjelper det ham både til å fullføre sin mors sorg og å uttrykke sitt sinne mot sin far.
Psykologstøtte er svært viktig i denne prosessen. Støtten fra en ekspertpsykolog gjør at han kan fordøye traumet han har opplevd. Det forhindrer permanent skade som kan oppstå fra traumer.
Vår plikt som samfunn er ikke å se videoer av slike hendelser og ikke la folk rundt oss se dem. Disse videoene får folk til å bli desensibiliserte og normalisere hendelsene.
Les: 0
