Depresjon i barndommen har ikke egenskapene til depresjon som oppleves av voksne. Det viser seg stort sett med atferdsproblemer. I senere stadier viser det seg med en nedgang i skole/akademiske prestasjoner.
- Aldersspennet inkluderer skolealder og ungdomsår 7-17 år
- Depressivt innhold i humør . Det har imidlertid ikke de samme egenskapene til voksne.
- Mangel på nytelse, rastløshet og atferdsproblemer
- Uvilje, tretthet
- Manglende evne til å fokusere på emner som f.eks. som leksjoner
- Selvskading Tanker om å gi opp, rive av sår, rive av neglebånd og selvmord
- Frekvensen av forekomst øker frem mot ungdomsårene. Mens det observeres med en hastighet på 2-3 prosent i skolealder, øker denne frekvensen til 8-14 prosent i ungdomsårene etter hvert som alderen øker. Det ses imidlertid mye sjeldnere i førskoleperioden, med en rate på 1-2 prosent.
- Symptomer på barndomsdepresjon kan forveksles med andre tilstander. Det er imidlertid ofte ledsaget av angstlidelser, oppmerksomhets- og konsentrasjonsproblemer og atferdsforstyrrelser.
- Depresjon hos mor (mors depresjon) er svært vanlig. Det er veldig vanlig, spesielt i førskoleperioden. Derfor bør mor behandles først. Predisposisjon for depresjon i familien og stresset familien opplever påvirker barnet tett.
- Hos ungdom er skolevennproblemer (utestenging, avvisning, jevnaldrende mobbing osv.) og situasjoner som eksamensperioder viktige. initierende faktorer.
Depresjonsbehandling hos barn og unge
Individuell psykoterapi og medikamentbruk:
- Utilstrekkelighet og verdiløshet som oppleves hos individet Det er nødvendig å strukturere / endre tanker.
- Manøvrer som øker selvtilliten og regulerer selvfølelsen.
- Tilpasning til sosiale miljøer og problemløsningsferdigheter
- Avspenningsøvelser
- Gruppeterapier samt individuell terapi, spesielt for ungdom
- Miljøregulering og familieterapi
Les: 0
