Mikrobiota utgjør 90 % av antall celler i menneskekroppen; Det er en struktur som består av virus, bakterier og encellede organismer. Probiotika er levende mikroorganismer som positivt påvirker helsen når de tas oralt i tilstrekkelige mengder. Det bidrar til floraen ved å forbedre den mikrobielle balansen i tarmen, gir ikke mulighet til sykdomsfremkallende mikroorganismer gjennom konkurranse, og sørger for at de senere skilles ut med avføring. Ernæringskilder til probiotika: Fermentert yoghurt, ost, pickles, rå pølse, brød, øl, vin, kumiss og kefir som inneholder laktobaciller, bifidobakterier, enterokokker, streptokokker.
Kostholdsfaktorer og spisevaner spiller en viktig rolle i moduleringen av tarmmikrobiotaen. Det som er bemerkelsesverdig med dette er at denne effekten kan oppstå på svært kort tid. For eksempel, i studier utført på mus, da en diett rik på lav-fett og vegetabilske komplekse karbohydrater ble byttet til en diett med høyt fett og høyt sukker; eller i studier utført på mennesker, har det blitt observert at det skjer betydelige endringer i tarmmikrobiotaen selv i løpet av en dag når man bytter fra et kosthold med mye fett og lite fiber til et kosthold med lite fett og mye fiber. Det ble konkludert med at antall bakterier med probiotisk effekt var lavere hos mus som ble matet med et fettrikt kosthold sammenlignet med mus som fikk et normalt kosthold.
Prebiotika er ufordøyelige karbohydrater som ikke fordøyes, men brytes ned i tarmen og forbedrer tarmhelsen ved å øke spredningen og aktiviteten til bakterier i tykktarmen. Laktulose, et disakkarid, inulin, oligosakkarider (maltose, soya, xylose), galaktooligosakkarider (belgfrukter) som inneholder oligofruktose og galaktose er ernæringskilder til prebiotika. Ernæringskilder til fruktooligosakkarider, som er underformen av inulin, er: hvete, løk, banan, hvitløk, purre, jordskokk, løvetann, asparges, erter, bygg og rug. I tillegg er morsmelk også ansett som en god kilde til prebiotika på grunn av oligosakkaridene den inneholder.
Synbiotika er kombinasjonen av probiotika og prebiotika. Postbio tics er biologisk aktive biprodukter av probiotika og er stoffer som kortkjedede fettsyrer som kan ha positive helsebidrag når de tilsettes i mat.
Effekter av probiotika på helse og enkelte sykdommer
Probiotiske meieriprodukter som inneholder probiotiske mikroorganismer er ikke bare næringsrike, men har også mange helsemessige fordeler. For at probiotika skal ha en positiv effekt, må de bosettes i tarmen. I dag er det en økende tendens til å bruke probiotika i behandling og forebygging av mange sykdommer.
• Forskning har vist at probiotika øker vertens immunforsvar og motstand mot mikrobielle patogener, og dermed forbedrer enkelte fysiologiske funksjoner i mage-tarmsystemet.
• De beste resultatene med probiotika ble oppnådd ved behandling av laktosemalabsorpsjon og akutt diaré. Det har blitt observert at med probiotiske applikasjoner blir laktose bedre fordøyd og varigheten, frekvensen og tilbakefall av diaré forårsaket av rotavirusinfeksjoner, antibiotika og kjemoterapi reduseres.
• En studie publisert i The American Journal of Clinical Nutrition konkluderte med at probiotisk yoghurt har positive effekter på insulinfølsomhet og fett hos overvektige individer, sammenlignet med lav-fett klassisk yoghurt.
• I en studie ble det observert at probiotisk tilskudd før kolorektal kreftkirurgi reduserte ulike postoperative komplikasjoner.
• I følge en studie utført blant pasienter med type 2-diabetes mellom 45-65 år, ble det observert en nedgang i kroppsmasseindeksen, fastende blodsukker og HBA1C-verdier (gjennomsnittlig blodsukkerverdi i de siste 2 til 3 månedene) av bruk av probiotisk fermentert melk og Det nevnes at probiotika kan brukes som et komplement i behandlingen av diabetes.
• Nekrotiserende enterokolitt (NEC) er en vevsskade som vanligvis oppstår i en del av tarmene til premature nyfødte babyer. Det er en sykdom som blir sett på som en sykdom. Som et resultat av en forskning utført som vurderer probiotika som potensielle forebyggere som brukes til å endre og normalisere tarmfloraen mot risikoen for NEC hos premature babyer, ble det fastslått at probiotika spiller en viktig rolle i å endre tarmmikrobiotaen ved å konkurrere med andre potensielle patogener.
• I en studie ble det observert en reduksjon i totalt kolesterolnivå og lavdensitetslipoproteinnivå (LDL) etter 3 ukers bruk av et produkt som inneholder probiotisk og prebiotisk fermentert melk. I en annen studie ble lignende resultater oppnådd i de som ble matet med fermentert yoghurt i 4-8 uker. Basert på disse studiene antas det at et probiotisk og prebiotisk-rikt kosthold startet i barndommen kan redusere risikoen for hjerte- og karsykdommer som kan oppstå i fremtiden.
• I en studie publisert i Science Direct, viste deltakere som fikk probiotisk behandling større forbedring av depressive symptomer enn de som fikk placebo.
• Sammensetning av tarmmikrobiota kan kontrollere autistisk atferd gjennom ulike mekanismer. I tillegg har probiotiske kosttilskudd blitt funnet å redusere autismesymptomer.
Les: 0
