Ungdomstiden er en utviklingsperiode som eksisterer for å forberede et individ på overgangen fra barndom til voksen alder. Ungdomstiden, som har en svært dynamisk og kompleks struktur, er en periode i livet hvor mange endringer skjer, som identitetsforvirring, endringer i tanker, fremmedgjøring fra kroppen og prosessen med å ta i bruk en ny kroppsstruktur, sammen med hormonelle ubalanser.
Et av problemene som oppstår i denne perioden er sosial fobi. Selv om vi observerer det i barndommen, oppstår denne diagnosen vanligvis i ungdomsårene. Sosial fobi er en type angst som viser fysiske symptomer som fremmedgjøring fra omgivelsene, tilbaketrekning, rødme og svette mens du snakker. Personen har problemer med å uttrykke seg i det ukjente miljøet han eksisterer i, og føler alvorlig angst, tenker at alle rundt ham ser på ham og ler av ham. Atferd som å unngå øyekontakt mens du snakker, unngå å spise sammen med andre, unngå å snakke med en fremmed selv på telefon, være sjenert og unngå å snakke med personalet selv mens du handler, observeres. Ungdom føler seg ukomfortabel med å snakke offentlig eller med fremmede fordi de synes tonen deres er støtende eller morsom. Av denne grunn foretrekker de vanligvis å være stille og fjerne.
Med sine mange negative aspekter påvirker sosial fobi også ungdommens skolehverdag negativt. Han nøler med å gå til tavlen i frykt for at stemmen eller hånden skal riste, eller han er redd for å svare feil hvis læreren gir ham ordet. Han tenker at alle vil gjøre narr av ham for dette, og prøver å gjøre seg selv så usynlig han kan i timen. Dette fører til at han ikke klarer å fokusere på timene og stryker på muntlig eksamen på grunn av angsten, selv om han har tilstrekkelig kunnskap.
Ungdommer med sosial fobi har svært vanskelig for å knytte og opprettholde vennskap. De vil ikke gå på vennemøter og møter i frykt for å bli ledd av. Som et resultat kan de ofte ikke få venner og finne seg selv isolert. De føler seg veldig ukomfortable når folk kritiserer dem eller kommer med vitser. Han tror at vennene hans ikke liker ham uansett, at de alltid vil gjøre narr av ham, at han er en latterlig og uviktig person. De skader selvtilliten deres alvorlig.
Det kan være mange årsaker til sosial fobi i ungdomsårene. Studier har vist at genetiske faktorer spiller en 30 % rolle i dette. I tillegg er det observert at faktorer som oppvekst, foreldrenes holdning og personlighetsstruktur, sosialt miljø og personlighetstrekk spiller en rolle i dette. Foreldres holdninger under tidlig utvikling påvirker alvorlig sannsynligheten for sosial fobi. Det at foreldrene ikke stoler på barnet, hele tiden kritiserer og straffer det, fokuserer på dets negative sider fremfor dets positive egenskaper, blir sinte på det og ofte bruker vold, kommuniserer ikke tilstrekkelig med det, etablerer ikke et trygt bånd med ham, gjør narr av ham, er for undertrykkende og komparative, blir kilder som mater sosial fobi i barnet inntekt. Bortsett fra dette, fungerer det faktum at forelderen ikke liker å engasjere seg i samfunnet så mye, opptrer på avstand fra mennesker og viser svært engstelig og engstelig oppførsel som et forbilde for barnet, og disse personlighetstrekkene kan være genetisk nedarvet. . Noen ganger kan vi se sosial fobi sammen med en følelse av utilstrekkelighet hos barn til individer med motsatte egenskaper.
Så, hva bør foreldrenes holdninger ha for å forhindre sosial fobi?
-
Ikke utsett barna sine for sosiale miljøer. De kan støtte opp om selvtilliten deres ved å hele tiden oppmuntre dem
-
De kan se og støtte deres positive sider heller enn deres negative
-
La dem uttrykke seg, og de bør heller ikke glemme at de er individer
-
De bør også være rollemodeller for barna sine ved å gå inn i sosiale miljøer
-
De kan hjelpe dem å få venner ved å støtte deres sosiale relasjoner
-
p >
-
De skal hjelpe dem til å føle seg trygge
-
De skal ikke uttrykke personlighetstrekk eller atferd og minner som kan få dem til å skamme seg foran andre
-
De bør ikke konstant kritisere ham og legge press på ham for å bli bedre når han er
-
De burde ikke sammenligne ham med andre
-
De bør støtte selv de små sosiale skrittene han tar.
-
De bør være forsiktige med å påpeke feilene de gjør eller reagere hardt og hardt p>Når sosial fobi blir lagt merke til, kan enkeltpersoner eller deres foreldre som søker støtte hindre dem i å oppleve vanskeligheter i voksen alder og forhindre at problemet går over i ulike former. Med tidlig diagnose og behandling løser ungdommen dette problemet på en sunn måte og blir et friskere individ som kan mestre problemene sine bedre gjennom resten av ungdoms- eller voksenlivet. Kognitiv atferdsterapi brukes ofte i behandlingen av sosial fobi. Hvis du tror at du eller menneskene rundt deg kan ha sosial fobi, kan du konsultere en spesialist.
Les: 0
