Da jeg kom inn i restauranten, så alle på meg. Jeg vet, jeg skjønte - "Det skjer alltid med meg" - Først begynte hjertet mitt å slå raskt. Jeg kjente at jeg rødmet opp til ørene. Herregud, hva om jeg besvimer? Jeg var redd for å bli vanæret. "Jeg lurer på hvordan jeg ser ut nå?" "Er det noe rart med meg?" Jeg klarte ikke slutte å tenke på disse setningene... Øynene mine søkte etter vennene mine. Det var første gang jeg planla å møte dem et sted. Jeg tenkte faktisk ofte at jeg ikke hørte hjemme hos dem. De insisterte på å komme denne gangen. Men jeg har problemer med å snakke med dem. Jeg er alltid bekymret rundt dem. Jeg føler meg annerledes, til og med mindreverdig. Jeg tror jeg ikke passer inn noen steder. Det føles som om de ikke vil like meg. Mens jeg opplevde alt dette igjen, måtte jeg finne en unnskyldning og forlate restauranten. Jeg gjorde det jeg trodde og gikk raskt unna uten å si noe selv om jeg så dem.
Høres denne oppføringen kjent ut for deg? Du eller en slektning, kanskje en venn, opplever disse. En av grunnene til denne opplevelsen er ordningen med «sosial isolasjon»... Barndommen vår trenger ikke være perfekt for at vi skal bli voksne som tilpasser oss godt til livet, men vi ser at positive effekter kommer når den er «god». nok". Svaret på spørsmålet om hva et barn trenger for sin utvikling ligger faktisk i en rekke universelle behov som ethvert menneske trenger å dekkes. Et barn trenger først å føle seg trygg, autonomi, selvtillit, selvuttrykk, realistiske grenser og tilknytning til andre. Hvis disse oppfylles, utvikler barnets psykologi sunt. Hvis det mangler; Tidlige maladaptive skjemaer dannet av den skadelige effekten av disse udekkede behovene utvikles gjennom hele livet. Dette er våre kjerneoppfatninger om oss selv som er vanskelige å endre. De er selvdestruktive mønstre som begynner i barndommen og gjentas gjennom hele livet. En av disse er "sosial isolasjon"-ordningen... Den primære følelsen denne ordningen får deg til å føle er ensomhet. Du ser på deg selv som annerledes enn andre, uønsket, ekskludert fra resten av verden. Opplev intens angst i sosiale miljøer Du kan føle deg mindreverdig enn andre. Du kan ha problemer med å opprettholde gjensidige samtaler. Du ønsker å kunne svare fritt, le og stille spørsmål, men du unngår å gjøre disse tingene fordi det andre tenker om deg er i sentrum av livet ditt. Du prøver forskjellige måter å håndtere opplegget på. Du overgir deg til ordningen, slipper unna eller utvikler en form for overkompensasjon. Et eksempel på overkompensasjon er at individer med et sosialt isolasjonsskjema har høye standarder i livet. Du har kanskje laget noen standarder for hvordan du skal være i sosiale miljøer (vellykket, attraktiv...). Du anser noe mindre enn disse kriteriene for å være uakseptabelt for andre mennesker. Imidlertid føler du at du hele tiden blir undersøkt og evaluert, og du frykter å bli dømt negativt av andre. Når du er blant vennene dine eller i en gruppe, føler du deg konstant nervøs og kan ikke ta oppmerksomheten fra deg selv. For mange mennesker er det å tenke at de er annerledes og utelatt en opplevelse som føles indre smertefull. Når personer med en sosial isolasjonsordning innser at de ikke kan tilpasse seg, kan de bli ulykkelige og håpløse og oppleve et deprimert humør på grunn av smerten de opplever. Opprinnelsen til den sosiale isolasjonsordningen som gjør livet så vanskelig kan være temperament. Men å vokse opp i en familie som er forskjellig fra andre og ha foreldre som er altfor kritiske, kan utløse skjemaet. Disse menneskene kan ha blitt kritisert av foreldrene for ikke å være gode nok eller for hvordan de ser ut eller snakker. Et av de viktige punktene når man skal bekjempe den sosiale isolasjonsordningen er å oppmuntre individet til å utvikle en aktiv personlighet med sin egen identitet og preferanser. Det er praktisk å kunne vise forskjellen mellom hva den enkelte tror og den virkeligheten som faktisk eksisterer. La oss ikke glemme at selv om du har et barn som kan ha problemer med å sosialisere seg på grunn av temperament, vil disse barna som får tilstrekkelig foreldreomsorg lettere kunne overvinne situasjonen og sosialisere seg lettere.
Les: 0
