Det er et klinisk bilde på grunn av slitasje av strukturene som utgjør korsryggen.
Degenerasjon (slitasje) kan oppstå i skivene og leddene mellom ryggraden. Ulike kliniske funn forekommer på ulike stadier av slitasje. Radiologiske funn er kanskje ikke parallelle med pasientens klinikk. Slitasje er en prosess, den skjer over år.Vi legger oss ikke en natt med et sunt minne og våkner neste morgen med et slitt minne. Det skal bemerkes at en pasients plager kan begynne hvor som helst i denne prosessen, noe som indikerer at forkalkning har skjedd under smerteterskelen gjennom hele livet. I tillegg kan slitasje i ett bevegelsessegment disponere tilstøtende segmenter for lignende hendelser. Ulike stadier av slitasjeprosessen kan sees i forskjellige ryggradsbevegelsessegmenter hos pasienten. Aldringsprosessen er ikke alltid forenlig med den kliniske fasen av slitasje.
Den første fasen av slitasjeprosessen er segmentell dysfunksjon. Situasjonen der bevegelsen avtar utover det normale kaller vi funksjonssvikt. På dette stadiet reflekterer det første kliniske funnet vanligvis ledddysfunksjon, i motsetning til en diskusprolaps. Ved ledddysfunksjon er det leddsmerter, betennelse og bevegelsesbegrensning. Konstant sammentrekning av de korte musklene, spesielt rundt ryggraden, bidrar til begrensning i leddbevegelsen. Grunnen til å oppsøke lege er korsryggsmerter. Korsryggsmerter øker ved å stå, gå, bøye seg bakover fra midjen og svinge til venstre og høyre i midjen. Det kan lindres litt ved å bøye seg fremover, men disse funnene er ikke diagnostiske, spesielt ved kroniske smerter. Regional ømhet og muskelspasmer, begrenset leddbevegelse og normal nevrologisk undersøkelse er de forventede funnene. Det kan være smerter som stråler ut til hoften og låret. Slitasje på skiver kan også oppstå under denne første fasen av slitasje. Ledddysfunksjon tillater kanskje ikke tilstrekkelig vektbæring, så økt stress overføres gjennom skiven mellom ryggvirvlene. Sene stadier av dysfunksjon er mer sannsynlig å resultere i en diskusprolaps.
Smerte i korsryggen på grunn av skiveslitasje øker ved bøying, hosting og nysing. Imidlertid er dette kliniske bildet kanskje ikke alltid til stede, og atypiske smerter kan oppstå, spesielt hos unge atletiske individer. Ved tilstedeværelse av herniering på grunn av skiveforkalkning er det dominerende kliniske symptomet svakhet, og det kan være minimale ryggsmerter og bensmerter. midje f� Avhengig av plasseringen av såret, kan pasienten presentere med alvorlige ryggsmerter eller smerter i bena. Smerten kan være ekstremt alvorlig. Det blir verre når du står og går, og kan noen ganger bli bedre når du sitter.
I den andre fasen av slitasje er det overdreven segmentbevegelse. En pasient som aldri har lidd av ryggsmerter og aldri har hatt noen plager kan gå inn i det andre slitasjestadiet. Gross range of motion evaluerer bløtvevs fleksibilitet og overvåker effekten av behandlingen, men gir ikke informasjon om segmentbevegelse. Informasjon om segmentbevegelse kan gis ved erfaren manuell undersøkelse. Stivhet og smertefull bue når man bøyer seg fremover i restitusjonsperioden kan være tegn på overdreven segmentbevegelse. Hvis det oppstår ømhet og muskelspasmer når lateral kraft påføres spinalfremspringene under undersøkelsen, er det underforstått at det undersøkte segmentet er overdrevent mobilt. I det andre slitasjestadiet fortsetter slitasjen av skivene mellom ryggvirvlene og skiven mister høyden tilsvarende.
I det tredje trinnet av slitasje oppstår segmentstabilisering. Fibrose, ekspansjon og adhesjon oppstår i leddene. Slitasjen på skiven utvikler seg og vanninnholdet synker betydelig. Små beinfremspring dannes ved hjørnene av ryggvirvlene. På dette stadiet av slitasje er leddbevegelsen begrenset og stivhet oppstår. Det kan være innsnevring i kanalene som nervene passerer gjennom, noe som resulterer i nerverotkompresjon, stenose og glidning i midjen. På dette stadiet oppstår nummenhet, muskelkramper og svakhet. Vanligvis forsvinner pasientens plager med manøvrer som å lene seg fremover og sitte.
Les: 0
