I dag gjør bruken av teknologiske verktøy både arbeidet vårt lettere på alle områder av livet og kan gi oss noen vanskeligheter ved å komme til det punktet å ta over livene våre. Hvordan kan vi finne den balansen mellom å gjøre jobben vår enklere og å overta livene våre? Enda viktigere, hvordan kan vi håndtere denne balansen på barns bruk av teknologi?
Spesielt under dagens forhold som en pandemi, overskrider omfanget av teknologibruk grensen for barn og blir svært problematisk. Separasjonen av barn fra det sosiale livet og det å være borte fra fysisk aktivitet forsterker denne situasjonen. Så hva bør foreldre gjøre for å forhindre dette?
Som i alle aspekter av barns utvikling, er det av stor betydning at foreldre er et forbilde. I barnets liv, telefon datamaskin nettbrett etc. Hvis du ikke ønsker at produktene skal være i utgangspunktet, bør du som forelder gjøre dette ved å vise ham. Det er ikke mulig å forvente noe annerledes av et barn i et familiemiljø der foreldre også er fordypet i teknologiske enheter. For eksempel, når du kommer hjem fra jobb, er det viktig å tilbringe litt tid med barnet ditt ved å legge telefonen til side, for å skape tider hvor alle hjemme holder seg borte fra telefonen, datamaskinen, fjernsynet, eller å tilbringe tid sammen på steder hvor du kan sosialisere og drive med fysisk aktivitet ute.
Bruken av teknologi kan ikke forhindres fullstendig, men bør begrenses etter behov. Det bør være en tidsramme som bestemmes av barnets alder og fritid igjen fra skolen, og begge foreldrene bør opprettholde samme tilnærming til å overholde denne tidsrammen. Mens de setter slike begrensninger, kan familier finne det vanskelig i begynnelsen, men de kan oppnå suksess hvis de inntar en stabil og bestemt holdning. Det viktige poenget her er å ikke være sta med barnet når man setter grenser, og å informere det om kravene til dette uten forbudslogikken. Det kan også vurderes å finne alternative aktiviteter for tider når de vil være borte fra teknologi.
En av måtene som gjør det lettere å pålegge restriksjoner, er å ha teknologisk utstyr hjemme på fellesarealer i stedet for å være i private områder for barnets bruk. For eksempel, i stedet for å ha datamaskinen på rommet, hold deg i stua. tmak, og dermed er støtte for kontrollert bruk et alternativ. Telefon, nettbrett etc. Det er en tidsbegrensning på noen søknader, disse begrensningene som passer for barnets alder kan brukes, slik at han kan kontrollere tiden selv.
Når man setter begrensninger på barnet, alder, personlighet, områder der teknologien brukes mest osv. bør tas i betraktning. Bruker barnet mesteparten av tiden på sosiale medier, eller spiller det spill, spiller nettspill, ser på TV-serier/filmer? Alle disse krever ulike inngrep. Det vil for eksempel ikke være særlig realistisk å si «spill en halvtime om dagen» mens man prøver å sette en grense for et barn som spiller nettspill og tilbringer timer her. Det vil være mer funksjonelt å redusere det og å bestemme en passende tidsperiode med barnet for varigheten av spillet han spiller. Selvfølgelig med alle disse, både spill og sosiale medier/TV-serier, filmer osv. Hvorvidt innholdet passer for barnets alder, bør forelderen sjekke det, og dersom det er et upassende innhold bør det gripes inn uansett tidsfrist. Det er for fagene som ikke har upassende innhold nevnt her.
Det er veldig viktig å holde kontakten med barnet om bruk av teknologi, slik det er i alle annet emne. Foreldre bør ha kunnskap om innholdet de blir eksponert for på en måte de ser/spiller. Hvis det er et spill han spiller konstant, bør forelderen også lære om det spillet. Hvis det er en serie han ser konstant, bør forelderen også se den. Dessuten er det viktig å prate med barnet om dette innholdet. Hvilken karakter i spillet liker han, hvorfor liker han det, hva liker han å gjøre med det, hvorfor interesserer dette spillet ham, hvilken karakter i denne serien/filmen finner han nær seg? Med slike spørsmål bør barnet diskuteres om innholdet det er interessert i. Dermed forhindres både passiv bruk av teknologi og informasjon om barnets indre verden.
Ting å vurdere etter alder
0-3 år gammel: Bør være så langt fra skjermen som mulig .
3-4 år: Maksimalt 1 time skjermtid per dag. I denne perioden skal barnet snakkes om innholdet det utsettes for, og konkrete og abstrakte begreper bør nevnes. passivt tilskueren Det er viktig å la være.
5-6 år: Skal ikke tilbringe tid alene med teknologiske enheter, må innholdet av interesse sjekkes. Datamaskin, nettbrett osv. i rommet. Den skal ikke settes under kontroll og begrenset bruk bør tillates i fellesarealet.
7-8 år: Det bør forklares at alt som sees på skjermen ikke er ekte. Hvis han blir utsatt for innhold som gjør ham ukomfortabel, bør han oppfordres til å komme og si det. Kontrollert og overvåket bruk bør fortsettes.
9-10 år: I denne alderen kan barn be om sin egen telefon, nettbrett, datamaskin. Spesielt bør bruken av telefonen utsettes så mye som mulig, fordi telefonen alltid er for hånden betyr ubegrenset internettbruk og det er fare for tilgang til skadelig innhold.
11-12 år: I denne alderen ønsker barn å handle mer selvstendig og det blir vanskeligere å kontrollere og overvåke bevegelsene deres. Derfor er det nødvendig å lære å ta ansvar. Du kan bli informert om det skadelige innholdet på internett og problemene det kan oppleve på grunn av overdreven bruk, forklare hvorfor det bør begrenses, og lage et felles begrensningsområde. Det er viktig å etablere korrekt kommunikasjon med barnet i denne forbindelse, da forbud vil føre til at han krysser grensen mer.
Les: 0
