Skolestart
Hvem begynner på skolen?
I dag betyr skolestart å åpne en ny side for både barn og foreldrene.Grunneskolen er ofte full av ukjente ting for barnet.
Liker det på barnehagen?
- Lekes det på barneskolen også
- Min favoritt Vil vennen min være i klassen min?
- Hva slags person er min nye lærer? Vil han elske meg like mye som barnehagelæreren min?
- Jeg lurer på om timene er vanskelige?
- Jeg blir en stor mann når jeg går på skolen. Så hva er den store mannen?
- Vil jeg kunne spille spill når jeg går hjem? Eller vil jeg alltid studere?
- Hvis jeg ikke gjør det bra i studiene, vil foreldrene mine fortsatt elske meg?
- Hva vil broren min gjøre mens jeg er på skolen? Vil han alltid være sammen med moren min?
- Moren min elsker meg? Glemmer han på skolen?
Som det ser ut til, er skolen full av usikkerhet for barn. Usikkerhet er alltid en forløper til angst. Av denne grunn er det viktig for foreldre å snakke med barna om hva de skal gjøre på skolen, og møte læreren og se skolen på forhånd. Men det som er viktig her er hvordan foreldre ser på skolen.
Hva betyr skolen for foreldre?
- Vil barnet mitt lykkes på skolen? (Jeg lurer på hva kriteriet for suksess er)
- Vellykket suksess i klassene (bare karakterer er kriteriene)Hvor mye koster naboens barn, hans /søsknene hennes, og hva barnehagelæreren sier påvirker foreldrene?
- Kom overens med venner
- Å følge ordenen i klasserommet
Vil barnet mitt trives på skolen?
Vi kan legge til mange flere spørsmål her. Men det viktigste er lykken som vil dukke opp når disse er sammen. For å være lykkelig må barnet gjøre disse sammen. Denne situasjonen medfører en ny byrde for ham. For i denne perioden er sosiale relasjoner annerledes enn de man har opplevd før. Han er ikke lenger etterspurt så mye som han pleide å være fordi han løper fortest eller hopper mye. Han bør også være flink på skolen slik at vennene hans ikke ekskluderer ham, læreren hans vil like ham mer, og foreldrene vil være glade. Konseptet med å være lykkelig er med andre ord ikke lenger så enkelt som det pleide å være. Denne epoken med spill er ikke over ennå, og jeg vil aldri at den skal ta slutt. Det er veldig vanskelig for et barn som ikke kan. De har nå begynt å øve på livet foreldre lever. Som du kan forestille deg, kan dette bli enda mer uutholdelig for barn mellom 60 og 66 måneder. Det som faktisk forventes av et barn i førsteklasse er at han/hun skal være godt tilrettelagt på skolen, lære å lese og skrive, og ha noen venner som han/hun kan være nær. Barnet som kan oppnå disse vil ha oppnådd sosiale relasjoner og utdanning for 1. klasse.
Når vi går tilbake til foreldrene, kan de noen ganger reflektere belastningene fra egen barndom på barna med åpningen av skolen.
- Det var veldig vanskelig for meg å studere, men jeg sender ham til en privatskole for at han ikke skal ha det vanskelig som meg
- Jeg kunne ikke studere, så jeg hadde det vanskelig i livet. Han skal ikke være som meg, han skal fullføre alle skolene sine én etter én
- Mitt barn skal ha suksess som meg.
Noen ganger er barnets ansvar helt og holdent på mor (fars arbeidsmengde er høy, arbeid utenfor byen, fars personlighetstrekk, familiestruktur osv.). Med andre ord, i tilfelle barns svikt, er den første personen som blir holdt ansvarlig moren. I dette tilfellet kan moren nærme seg barnet sitt med mer angst.
Med andre ord, når byrdene i våre egne liv legges på barnet, belaster vi barnet med vår angst, forventninger og ting. vi kan ikke gjøre. Dette barnet er en veldig tung byrde å bære i alle aldre, og noen ganger kan han bære denne byrden gjennom hele livet.
Som man kan se, åpner skolen ofte en ny side, ikke bare i barnets liv, men også i foreldrenes liv. For at denne siden skal fylles godt, må foreldrene først se hva barna deres kan, handle uten å glemme at de fortsatt er et barn, huske at læring er en endeløs trapp og at trinnene må bestiges én etter én, og at barnet kan være lykkelig så lenge foreldrene er glade.
Les: 0
