Regulering av energibalansen er et viktig mål for idrettsutøvere. Energibalanse oppstår når totalt energiinntak fra mat matcher energiforbruk med daglig aktivitet. Energi kommer fra karbohydrater, proteiner, fett og alkohol som finnes i matvarer og væsker. Energibehovet påvirkes av faktorer som individets kroppsstørrelse, kroppssammensetningsmål og energiforbruk på trening.
Karbohydrat er en viktig ernæringskilde for idrettsutøvere. Det er hoveddrivstoffet i trening, spesielt under lange perioder med kontinuerlig trening eller intense treningsøkter. Kroppen har begrenset kapasitet til å lagre karbohydrater (muskel- og leverglykogen) og lagrene må etterfylles regelmessig for å støtte trening. Lave karbohydratlagre kan forårsake tretthet, dårlig ytelse på trening eller konkurranse, og en negativ påvirkning på immunsystemet.
Karbohydratbehovet er i stor grad påvirket av treningsbelastning (frekvens, varighet og intensitet) og konkurransetyper. Gitt dette bør daglig karbohydratinntak reflektere daglig treningsnivå. På dager med høy aktivitet bør mengden karbohydratinntak beregnes for å lette treningsytelsen og forbedre restitusjonsprosessen mellom treningsøktene.
På den annen side, på dager med lav aktivitet, vil karbohydratinntaket (spesielt fra kl. kilder som er fattige på næringsstoffer som brennevin, brus, sukker, etc.) kake etc) må kanskje reduseres for å reflektere den lavere treningsbelastningen. Karbohydratbehov må tas i betraktning mens andre ernæringsmål oppfylles. Heldigvis består svært få matvarer av ett enkelt næringsstoff.
Protein er nødvendig for å støtte reparasjon av skadet kroppsvev og produksjon av nye proteiner som svar på treningsstimuli. Utholdenhetsutøvere under tung trening kan trenge å ta ekstra protein for å erstatte energien som brukes under trening og for å sikre regenerering og reparasjon etter trening. Styrketrenende idrettsutøvere søker ekstra protein for å øke muskelstørrelsen og styrke som svar på motstandstrening. Negativ energibalanse og utilstrekkelig karbohydratinntak under tung trening kan øke proteinbehovet.
Proteinbehovet øker også mest. Det er bevis på at øvelser anbefales tidlig i et nytt treningsprogram eller når treningsstress oppstår på et nytt nivå (for eksempel endring i type, enhet eller intensitet av trening). Men når kroppen tilpasser seg dette stresset, kan nivået av proteinbehov generelt reduseres nærmere det for aktive mennesker. Derfor kan de presenterte retningslinjene for proteininntak best anses å representere maksimalt proteinbehov for idrettsutøvere. Gjeldende retningslinjer for sportsernæring støtter ikke en diett med høyt proteininnhold eller spesielle proteintilskudd. Kostholdsundersøkelser viser at idrettsutøvere kun målretter proteininntaket etter det ekstra energiforbruket som kreves for å støtte høy treningsbelastning.
Les: 0
