Tips for problemfri lekser

'Leksetid' bør forklares for barnet.

*Med åpningen av skoler bør praksisen med ''leksetid'', som forelderen og barnet bestemmer sammen, være startet.

*''Leksetid''. Betydningen av ', hvorfor det er nødvendig, når det starter, når det slutter, hvor mange minutter med arbeid og deretter en pause nødvendig bør være forståelig og tydelig.

*Sørg for at barnet forstår regelen, hva det vil oppnå som et resultat hvis det overholder dette tidspunktet, hva det vil oppnå hvis det ikke overholder. vil tape i dette tilfellet bør diskuteres fra begynnelsen.

*Foreldre bør være målbevisste, utholdende og konsekvente i reglene.

'Leksetid' bør defineres

*Leksetidens varighet, pausetider, starttidspunkt og sluttid må være sikre.

*Leksetiden må være mellom de samme timene hver dag og bør ikke endres med mindre det er nødvendig (f.eks. mellom 17. :00-18:00 hver dag)

*Hvor lenge leksetiden varer bør bestemmes i henhold til barnets alder og oppmerksomhetsspenn, og leksetiden bør deles i to eller tre deler.

*Barnet skal være uthvilt og alle dets behov skal dekkes før leksetid.

*Leksetid bør være tidlig, og etter at leksene er gjort, skal barnet ha sin egen privat tid.

*Det skal være en klokke på et sted der barnet kan se den. På denne måten kan barnet kontrollere sin egen tid.

*Foreldre bør tilpasse sine daglige rutiner i henhold til leksetiden.

Barnet bør definitivt støttes mens de gjør sitt/ leksene hennes

*Barnet skal gjøre lekser i leksetiden Det bør sjekkes om barnet har begynt eller ikke.

*I leksetiden skal du gå til barnet fra kl. av og til og sjekk hva han gjør. Hvis leksene gjøres på riktig måte som planlagt, bør barnets innsats berømmes, hvis ikke bør problemet diskuteres.

*Selv om leksene fullføres for tidlig, bør den resterende tiden gjennomføres med akademiske sysler. .

*Om leksene er fullført eller ikke, bør sjekkes. Å se hver feil i leksene og ha høye forventninger er tilnærminger som demotiverer barnet. Feil kan først bes om til barnet. Hvis barnet har problemer med å finne feil, kan det hjelpes. Kritiserer forfatterskapet hans,� Å sjekke lekser i detalj distraherer ikke bare barnet fra å gjøre lekser, men inviterer også til løgnen om "Jeg har ikke lekser". Å sjekke lekser i detalj bør være lærerens ansvar.

Passende studier Hjørner bør lages for barnet

*Et sted hvor barnet kan gjøre leksene sine mest komfortabelt, hvor det godkjenner og ønsker, kan bestemmes som lekseområdet etter noen forsøk. Lekseområdet bør være et godt opplyst, komfortabelt miljø uten visuelle og auditive stimuli. Området som skal bestemmes kan variere avhengig av hvert barn. Barnets preferanser og personlighetsegenskaper må tas i betraktning. Det bør ikke være strenge regler, for eksempel at det må være stillhet , må det være et bord.

*Lekseområdet bør kun tildeles barnet i den daglige leksetiden.

*Nærliggende fjernsyn, radio osv. .bør være stengt under lekser tid.

*Lekseområdet bør gjøres spesielt for barnet, og han/hun bør gjøres til å eie det.

Leksekriger bør unngås

*I stedet for å ha leksekrig med barnet, bør man først lære inn Strategier for å starte lekser. Grunnen til at lekser ikke blir gjort, gjort ufullstendig eller ikke fullført kan skyldes at barnet ikke vet hvordan det skal gjøre leksene sine.

*Barnet skal få hjelp til å planlegge leksene. Hva er leksene som må gjøres? Hvilke virker enkle? Hvilke? Virker det vanskeligere? Er det nødvendig å spre det over tid? Hvilke hjelpeverktøy trenger det? Hvilken bør gjøres først? Alle disse perspektivene bør læres til barnet. Dette bør imidlertid ikke bli en vane, etter en stund forventes det at barnet gjør dette selv.

* Foreldre kan komme med forslag til lekser. Forslag bør ikke gå så langt som at forelderen gjør leksene, det bør forventes at barnet kommer med en løsning på leksene som ikke blir gjort.

Når lekser blir gitt. tilpasset barnets ferdigheter, det er utpekte leksetimer, og det skapes hensiktsmessige miljøer, det er slett ikke vanskelig å få gjort lekser. Kanskje det som må gjøres fra nå av er å etablere regler for å gjøre lekser, snakke om dette med barnet og nå frem til et felles punkt.

Foreldre er de som setter grenser og regler. I stedet for å klage, ta først skritt for løsninger og gjør forbedringer. Så lenge vi blir på plass og tenker at den andre parten skal være den som skal ta steget, vil vi fortsette å ha problemer med barnet vårt og andre på mange områder som lekser i mange år fremover.

Les: 0

yodax