Ungdomstiden er en periode der fysiske, psykologiske, mentale og sosiale endringer oppleves intenst. I prosessen med å oppleve disse intense endringene som vil forme personligheten hans, får ungdommen den største støtten fra familien. Foreldre har mange plikter som å sette ungdom i stand til å nå sitt sanne potensial, etablere relasjoner, hjelpe dem med å konstruere alternativer og veilede dem. Ved ungdomsårene gjennomgår dette forholdet en transformasjon og et mer egalitært forhold oppstår. Denne transformasjonen skaper noen ganger en følelse av mangel på kontroll hos foreldrene.
I mange år ble forholdet mellom ungdom og deres foreldre sett på som en enveisprosess administrert av foreldre. Men i dag har man forstått at det er en gjensidig sosialisering mellom ungdom og deres foreldre, og at det er en prosess der foreldre sosialiserer barn og unge, samt ungdom og barn sosialiserer foreldrene sine. Så hva bør foreldrene være oppmerksomme på i dette gjensidige samspillet?
1. Foreldre bør først kjenne til egenskapene til ungdomstiden. De bør være klar over de fysiske, kognitive, sosiale og psykologiske endringene til ungdommen og konsekvensene av disse endringene.
2. Foreldre bør være nøye med å holde seg på linje med ungdommen når det gjelder regler og grenser. Å prøve å etablere et altfor autoritært og kaldt forhold til ungdommen fører til en innsnevring av hans frihetsrom, og reduserer dermed delingen i familien. Disse rutinene i familien skaper en orden som gjenkjennes av familiemedlemmer og felles delingsområder skapes. Dermed styrker det kommunikasjonen mellom foreldre og ungdom. For eksempel kan samling av familiemedlemmer ved måltid ses som et miljø hvor samtale med ungdommen kan legges til rette og kommunikasjon internt i familien styrkes.
4. Samtidig som de gir de standardene og grensene som ungdommen trenger, bør de også oppmuntre til ungdommens uavhengighet. Hos ungdom som hos barn&nb sp; Grenser er verdifulle så lenge de ikke begrenser friheten.
5. Foreldre bør få en sjanse til å uttrykke sine meninger og gi dem et boareal. Mens verbal interaksjon er sikret i familien, gjenspeiles det til ungdommen at deres meninger tillegges betydning.
6. Med økningen i kognitive ferdigheter stiller ungdommen mer logisk spørsmål ved omgivelsene enn i barndommen. I stedet for ubetinget å følge foreldrenes regler, ønsker de å vite i detalj hvorfor disse reglene ble satt. Av denne grunn bør foreldre forklare dem grensene de setter for ungdom.
Les: 0
