Et lite virus som dukket opp i den ene enden av verden endret plutselig livene til oss alle, mennesker over hele verden. Forskere i andre land og i vårt land har vedvarende anbefalt at vi holder oss hjemme for å holde oss friske og forhindre spredning av viruset. Derfor, for å være i live og sunne, begynte alle mennesker, unge og gamle, unge og gamle, som ikke trenger å jobbe, å bo og bo i våre hjem.
I denne prosessen har hjemmene våre og familier har blitt enda mer meningsfulle. Denne tidsperioden var en mulighet født av nødvendighet for familiemedlemmer som ønsket, men ikke kunne tilbringe tid sammen, og en prosess for å lære å leve sammen igjen for familier som hadde problemer med å tilbringe tid sammen.
Uansett. av omstendighetene, i samme hus mot en felles utfordring.Vi må leve. For å overvinne denne vanskeligheten trenger hvert individ også støtte fra familieinstitusjonen. Vi kan sammenligne familieinstitusjonen med stater. Hver stat har sin egen kultur og regler. Hvis disse reglene er sunne og er opprettet for å omfatte alle familiemedlemmer, hvis det er en forpliktelse til å overholde reglene, og hvis disse reglene er tilrettelagt for å møte behovene til familiemedlemmer, vil hvert medlem av familien ha ideen om at familien min er sterk og at jeg vil overvinne denne vanskeligheten i solidaritet med familien min. Denne ideen skaper tillit, spesielt i situasjoner der usikkerhet er aktiv.
Siden det ennå ikke er klart hvor lenge vi må bo i hjemmene våre, kan vi prøve å styrke husene vi bor i mot vanskeligheter og gjøre dem til trygge havn, hva tror du?
Hendelsen vi opplevde; Det er en uventet, uvanlig og vanskelig å håndtere hendelse som inntreffer i den normale flyten av livet. Denne uvanlige situasjonen også; Det er en begivenhet som medfører risiko for å miste vår helse, fysiske integritet og kjære. Slike hendelser/situasjoner kaller vi krise eller traumer i psykologien.
Generelt er det mulig å diskutere krise og traumatiske hendelser i tre grupper:
1. Utviklingsmessige (naturlige) kriser: Refererer til krisesituasjoner som inkluderer livshendelser som ungdomsårene, uteksaminering fra skolen, bytte jobb, gifte seg, få barn og pensjonere seg.
2. Situasjonelle kriser: Krisesituasjoner som separasjon, skilsmisse, tap av ektefelle, arbeidsledighet, konkurs, trafikkulykke, opptreden av alvorlig sykdom, funksjonshemming, smittsomme sykdommer.
3. Komplekse kriser, traumer: Dette er kriser som inkluderer situasjoner som vold i hjemmet, voldtekt/trakassering, eksponering for tortur, naturkatastrofer, terrorisme og krig.
Spesielt utviklingskriser løses ofte med støtten de får fra enkeltpersoner, deres slektninger, familie og venner. De kan komme over det på kort tid og tilpasse seg skiftende livshendelser.
I traumatiske hendelser som truer menneskeliv og fysisk integritet, kan individer vise ulike reaksjoner under eller etter traumet. Under traumeprosessen kan intense følelser som angst, frykt, usikkerhet, sinne, skyldfølelse, tristhet, sorg og forvirring oppleves. Noen individers reaksjoner kan forsvinne spontant i løpet av kort tid. Men det er også enkeltpersoner som kan takle problemene forårsaket av kriser og traumer ved å motta medisinsk hjelp og psykologisk støtte. Denne situasjonen varierer fra individ til individ, og det er mulig å liste opp mange grunner til å forklare denne situasjonen.
Vi kan klassifisere stressreaksjonene som oppstår under traumeprosessen som fysiske, atferdsmessige, emosjonelle og kognitive.
Fysiske reaksjoner;
Rask pust, hjertebank, svetting, skjelving, svimmelhet, hodepine, fordøyelsesvansker, tretthet, svakhet, spenning, spenning, tap av matlyst og endringer i søvnlyst, økning i eksisterende fysiske helseproblemer kan være eksempler på hyppige fysiske reaksjoner.
Atferdsreaksjoner;
Gråt, vandring, uforsiktighet i egenomsorg, harme, våken tilstand, kommunikasjonsvansker i familie- og arbeidsmiljøer, manglende evne til å uttrykke følelser og tanker, introversjon, økt alkohol, sigarett og narkotikabruk, fremvekst av tics eller Vi kan gi eksempler på atferdsreaksjoner som vektøkning, rastløshet, spiseproblemer, rømnings- og unngåelsesreaksjoner.
Emosjonelle reaksjoner;
Tristhet, harme. , hjelpeløshet, nummenhet, irritabilitet, sinne, redsel.Vi kan gi eksempler på reaksjoner som angst, angst, nedsatt toleranse m.m.
Kognitive reaksjoner;
Vanskeligheter med å ta hensyn og ta hensyn Desorganisering, den konstante tilstedeværelsen av tanker om traumer eller kriser i sinnet og manglende evne til å takle disse tankene, skaper irrasjonelle og gjentatte negative scenarier, glemsel, manglende evne til å løse problemer og ubesluttsomhet kan regnes blant de kognitive reaksjonene.
En person opplever ett eller annet i livet sitt, han/hun kan ha møtt mer enn én krise og traume. Vi vet at hver enkelt kan reagere forskjellig på traumatiske hendelser. Mens noen enkeltpersoner lett kan klare seg på egenhånd, kan prosessen være vanskelig for noen individer. Tilstedeværelsen av familiestøtte er en svært viktig faktor for enkeltpersoner som kan klare seg. Tilnærmingen, kommunikasjonsstilen, støtten og tålmodigheten som familien viser til medlemmet som er berørt av traumer, bidrar til at individet kommer tilbake til livet.
Behovene til individer som møter traumer kan diskuteres i fem grupper.
1. Førskolebarn 2. Barn i skolealder 3. Ungdom 4. Voksne 5. Eldre
Hvert individ har felles behov, uansett om det er barn, unge, eldre eller funksjonshemmede. Vanlige behov er å holde seg selv, sine nærmeste og sin familie trygge, å kunne dekke sine behov for å overleve livet sitt, føle seg verdsatt, bli informert om sitt liv og sine rettigheter uten å skape usikkerhet, samt behov for informasjon om medisinsk utvikling. 1.Barn i førskoleperioden
Barn i denne perioden har en tendens til å assosiere det som skjer i verden med sin egen atferd og tolke det med foreldrenes følelsesmessige reaksjoner. De tror kanskje at dette skjedde med dem på grunn av en oppførsel de ikke burde ha gjort, så denne situasjonen bør tas i betraktning. Det bør sies tydelig at den negative situasjonen som oppleves ikke har noe å gjøre med hans/hennes oppførsel.
Barn i denne perioden kan lettere uttrykke følelsene sine gjennom spill. Vi kan prøve å forstå følelsene han/hun opplever ved å spille spill eller tegne oftere. I tillegg, sinte reaksjoner, lyst til å gråte, forstyrrelse av søvnmønsteret, våkne gråtende, endringer i appetitt, tics, talevansker og baby- lignende oppførsel kan betraktes som ledetråder som viser at hendelsene vi opplever påvirker barnet.
Hva kan vi gjøre?
Hjelpe barnet i denne perioden at du er trygg. Du kan ofte uttrykke, i en trygg tone, din kjærlighet til ham og hverandre, at forskere prøver å lage medisiner og vaksiner for å løse problemene, at administratorer, leger og politi i landet vårt tar forholdsregler for din helse og sikkerhet .
Fjernsyn og du kan sikre at traumatiske nyheter ikke blir sett på internett. Du kan svare på spørsmålene deres nøyaktig, tydelig og i samklang med alle familiemedlemmer, tilpasset deres alder. Du kan prøve å spille spill, utforske aktiviteter sammen, lage hyggelige daglige rutiner, lage leker av materialer hjemme, la dem snakke i telefon med vennene sine, drive med sport, synge sanger sammen, lage informasjonskapsler, skrive historier.
2. Barn i skolealder
Barn i denne perioden opplever unngåelse av kommunikasjon, sinne, fysiske plager, hodepine, magesmerter, endringer i søvn og appetitt, tap av interesse i sosiale aktiviteter, fremmedgjøring fra studier, søskensjalusi, hyperaktivitet, emosjonelle og atferdsendringer som manglende evne til å stoppe, aggressiv atferd, frykt kan observeres.
Hva kan gjøres?
Skape daglige rutiner for barnet i skolealder, legge til rette for å uttrykke sine følelser og tanker, uttrykke egne følelser og tanker Det er viktig å kunne uttrykke det på en måte som kan skape en modell. Ved å dele informasjon om prosessen, kan du kanskje se feilene og manglene som har oppstått i tankene hans. Du kan gi ham alderstilpasset ansvar hjemme som han kan nyte, og hjelpe ham å kommunisere med vennene sine, lærerne og eldste han respekterer og elsker. Du kan støtte ham/henne med å finne og vedlikeholde hobbyer. Ved å snakke om deres aggressive holdninger og oppførsel uten å bli sint, kan du indikere at du prøver å forstå årsaken til denne oppførselen og at du er opprørt over denne oppførselen.
3 . Ungdom
Under traumatiske prosesser kan noen ungdommer engasjere seg i problematisk atferd som opprørsk og aggressiv atferd, vende seg til risikoatferd, drikke alkohol og røyke, samt trekke seg tilbake, være irritabel, gråte og sove. og spiseproblemer.
Unlatelse av å oppfylle forpliktelser, få plutselige reaksjoner, familie og venner De kan også engasjere seg i uventet oppførsel i forholdet deres. Fysiske plager, svakhet, angst og depressive symptomer kan også observeres.
Hva kan vi gjøre?
Når vi nærmer oss ungdom, kan en ikke-undertrykkende, oppmuntrende tilnærming brukes.
Språket som brukes kan gjøres løsningsorientert i stedet for konfliktorientert.
Du kan prøve å forklare følelsene og tankene du opplever når du ikke oppfyller dine forpliktelser i forhold til timene dine. og husarbeid. Det vil være godt å kunne gjøre ting regelmessig uten å ville det, og det vil få deg til å føle deg selvsikker.
Du kan spørre om deres følelser og tanker angående den traumatiske hendelsen og hva som evt. løsningsforslag er. Du kan starte en konstruktiv samtale avhengig av svaret han gir.
Personstøtte er svært viktig i denne aldersgruppen, støtte bør gis for å opprettholde kommunikasjonen med jevnaldrende.
Ungdommen kan evt. bli bedt om å velge og lede øvelsene som kan gjøres hjemme.
4. Voksne
Selv om tanken om at man skal opptre kontrollert i familien under den traumatiske prosessen og ta seg av familiemedlemmer som trenger oppmerksomhet og støtte kan gi styrke i å mestre traumet, er det også en situasjon som kan føre til utmattelse.
En tilstand av konstant årvåkenhet.Det kan føre til gråt og sinneutbrudd. Det kan være en økning i alkohol- og sigarettbruk. Selv om det kan være fysiske plager som gastrointestinale problemer, smerter, søvn- og spiseproblemer, tretthet, kan det også observeres en økning i eksisterende helseproblemer.
Hva kan gjøres?
En voksen som bryr seg om sin familie og slektninger bør ikke oppleve utbrenthet. Det kan gjøre at du føler deg bra å kunne observere dine egne tanker og følelser og dele dem med dine slektninger.
Be om støtte fra familiemedlemmer. ved å etablere åpen kommunikasjon, i stedet for å forvente at de skal tenke og gjøre ting uten å uttrykke dem, som å dele husarbeid, akseptere at de ikke kan gi en løsning for alle problemstillinger, og unngå usikkerhet etter tiltakene som er iverksatt. Prøve å opprettholde troen på dagene når det tar slutt kan være helbredende forslag.
Å lage rutiner som ikke vil være slitsomme og hyggelige, mens video- eller taleanrop på telefonen med familiemedlemmer, venner og naboer som er langt unna kan være et kraftig verktøy i mestring av traumer.
Les: 0
