Det er medfølelse som holder oss sammen, setter i gang og fortsetter relasjonene våre, gjør livene våre mer meningsfulle og levelige, opplyser våre hjerter, sjeler og vei, og gjør ondskapens stemme stille.
Vi må sette pris på hva vi har og hva som er i vårt skaperverk. Vi innser verdien av det vi har når vi er i ferd med å miste det eller når vi står overfor å miste det.
Hvis for eksempel vår mulighet til å få tilgang til vannet vi har begrenset, forstår vi verdien av det vannet bedre. For å gi et annet eksempel, når noen av våre lemmer er skadet eller tapt, innser vi at dens eksistens er uvurderlig.
Vi kan gi mange eksempler på slike konkrete situasjoner. Det er også dyder som ikke er konkrete, men hvis eksistens vi kjenner og hvis nærvær forskjønner livene våre. Slik som barmhjertighet, rettferdighet, ydmykhet, raushet. Vi må holde disse dydene i live. Vi voksne har et stort ansvar for å utvikle og styrke disse følelsene hos våre barn som er betrodd vår omsorg. En forelder som omfavner medfølelse ved hvert trinn, oppdrar et medfølende barn.
Vi må spesielt innpode medfølelse hos barna våre, som er vår fremtids tillitsmenn. Hvis vi voksne har en lapp vi ønsker å sende til fremtiden, er det barna våre som skal bære den lappen og holde den i live.
La oss ikke glemme at vi kan bygge et medfølende samfunn når vi nærmer oss barna våre, som er fremtidens skapere, med vår omsorg og kjærlighet.
Jeg vil gjerne snakke litt om foreldrenes rolle i å pleie barnets medfødte medfølelse. Vi kan lære barnet å oppføre seg medfølende ved å vise medfølende oppførsel. Barnet lærer ved å observere og høre de første leveårene.
Først og fremst bør ektefeller være medfølende med hverandre, miljøet, levende skapninger og naturen, foreldre bør gjøre noen veldedighetsaktiviteter og besøk med barnet, hvis det er en hånd som ber om hjelp fra forelderen , bør de strekke ut den hånden med barnet sitt og la barnet smake på smaken av å dele, og barnet skal hjelpe skapningene som bor på gaten. Mat og vann bør skaffes. Slike tilsynelatende små skritt i voksenlivet er av mye større betydning i barnets verden enn forventet. Hver prosess som utvikler barnets medfølelse gir positive bidrag til dets åndelige verden og psykologiske motstandskraft.
Medfølende oppførsel forventes. Det er ikke noe slikt, dette må forklares godt, spesielt for barn. Til slutt vil jeg minne dere om en arv som våre forfedre har etterlatt oss. "Gjør en god gjerning og kast den i havet. Hvis fisken ikke vet, vil fisken vite det."
Les: 0
