Deformiteter i ryggraden fører ikke bare til lidelser i muskel- og skjelettsystemet, men også til mange andre organer og systemer, hovedsakelig hos personer med kroniske sykdommer. Skoliose og andre deformiteter i ryggraden er ikke uvanlige. Idiopatisk skoliose sees hos 2 % av befolkningen. Mens aldersrelatert degenerativ skoliose sees hos 6 %, hvis personen også har osteoporose, det vil si osteoporose, sees det hos 36 %. Fysioterapispesialister kan ikke holde seg unna skoliose ved å dele opp sine subspesialiteter. Spinaldeformiteter sees i alle aldre.
Hva er ryggradens anatomi?
Virvelsøylen er både stabil og mobil. Balansen mellom stabilitet og mobilitet oppnås takket være 7 nakke, 12 rygg, 5 midje, tilstøtende sakrale ryggvirvler og en dysfunksjonell haleben.
Hver ryggvirvel har en viss bevegelsesfleksibilitet. Bevegelse på forskjellige nivåer av ryggraden er begrenset i noen plan. Faktisk er funksjonen til ryggraden relatert til formen på vertebrale bein. Nakkevirvlene har størst bevegelsesfrihet, som inkluderer å bøye seg fremover, bøye seg bakover, vende sidelengs og bøye seg sidelengs. På denne måten gir den et bredere funksjonsområde for øyne og ører. På grunn av deres feste til brystkassen, mindre skiver og overlappende bakre fremspring, har ryggvirvlene begrenset foroverbøyning, bakoverbøyning og begrenset rotasjon, men friere lateral bøyebevegelse. På grunn av korsryggvirvlene, store skiver og sagittalt orienterte fasettledd er foroverbøyning, ryggbøying og sidebøyebevegelser svært gode, men rotasjonsbevegelsene er begrenset Dersom ryggraden legges på et fundament som kun består av bein og elastisk vev, vil det kan opprettholde sin statiske balanse i oppreist stilling. Hvis hensikten med spinal fleksibilitet er å gi folk frihet til å bevege seg på to bein, så må ryggraden ha et komplekst dynamisk kontrollsystem. Denne balansen leveres av det nevromuskulære systemet, som stimuleres gjennom ryggradens muskler. Paraspinalmuskler, som ligger rett ved siden av ryggraden, er et muskellag som strekker seg fra bunnen av hodeskallen til halebenet. De kan deles inn i undergrupper etter retning og lengde på muskelfibre. Denne muskelgruppen er primært ansvarlig for ekstensoren, det vil si lar ryggraden bøye seg bakover, og de motstår tyngdekraften mens de sitter og står.
Les: 0
